Du har sikkert hørt om begrepene matallergi og matintoleranse, og du lurer kanskje på hva som egentlig er forskjellen på disse? Matvareutløste allergiske reaksjoner er mest vanlig i småbarnsalderen. Men noen har disse reaksjonene også i skole- og ungdomsalderen. De som er mest plaget blir aldri bra. De vanligste matvarer som kan gi reaksjoner er kumelk og andre meieriprodukter, glutenholdige kornsorter (særlig hvete), sitrusfrukter, sjokolade, fisk, egg, nøtter, mandler og skalldyr.
Matallergi: er en immunologisk reaksjon, som kommer av overfølsomhet overfor en eller flere næringsstoffer i maten vi spiser(som regel ulike proteiner).
Reaksjonen får man ganske raskt etter at man har spist, og de vanligste symptomer er; diaré, kvalme, brekninger, oppkast og magesmerter. Barn reagere ofte med hudutslett, astma, falsk krupp, hoste mm. Matallergi kan vanligvis ikke behandles med noe annet enn å holde seg borte fra de matvarene som gir denne reaksjonen. Det er ikke så mange som har ekte matallergi , mange flere har matintoleranse, og det ofte uten å vite det.
Matintoleranse: gir en forsinket reaksjon, og det kan gå en eller flere dager før symptomene vises. De er ikke så dramatiske som ved en allergisk reaksjon, men mer langvarige og kan ligne symptomer ved matforgiftning. Symptomene på en ubehandlet matvareintoleranse kan være: hodepine, migrene, dårlig konsentrasjon, eksem, kløe, overvekt, mye vann i kroppen, forstoppelse eller diaré, oppblåsthet, trøtthet etter maten, muskelømhet, muskelstivhet, slapphet, kronisk trøtthet, nedsatt kondisjon, angst, depresjon og humørsvingninger. Matvareintoleranse er dessverre ofte vanskelig å diagnostisere, særlig på barn.
Den mest brukte metoden går ut på en kombinasjon av allergitesting, eliminasjonsdiett, og dersom bedring, provokasjonsforsøk. Ulempen med denne metoden er at det tar lang tid å finne ut hvilke matvarer som gir problemer.
Når man har fått diagnosen, er behandlingen vanligvis i å unngå matvarene som gir reaksjoner, og samtidig passe på å få i seg nok næringsstoffer. Det er vanlig å ta blodprøve for måling av jernstatus, for lavt innhold av jern i blodet kan også være en indikator på at det også er for lite av andre næringsstoffer.
Da kan det være lurt å supplere med kosttilskudd, og i tillegg kan det være gunstig å tilføre “snille” – melkebakterier for å hjelpe den stressede tarmfloraen.
Har man mistanke om matintoleranse er det best er å ta kontakt en kostholdsrådgiver, en naturterapeut eller en alternativinteressert lege som har spesialisert seg på allergier og intoleranser. Da vil du få praktisk veiledning om diettkostholdet og dessuten råd om hvilke kosttilskudd du eventuelt kan trenge.
De mest vanlige matvareintoleransene i dag er glutenintoleranse og laktoseintoleranse. Og på grunn av at så mange har dette problemet har vi nå fått mange matvarer som er spesielt tilpasset de med disse problemene.
Et annet problem som også er utbredt hos de med matintoleranse er overvekst av Candida albicans. Denne soppen skaper et miljø i kroppen som gjør at du kan få midlertidige intoleranser overfor både meieriprodukter og gjærholdige bakevarer (særlig de som er laget av fint hvetemel). Disse matintoleransene blir vanligvis borte når soppen ikke lenger dominerer i kroppen.
Kilde: Helse og kost