Det ser ut til at maraton ikke er langt nok for flere og flere her i landet. Det viser utviklingen på antall Ultraløp som arrangeres i 2015 i forhold til Ultra arrangert i 2002. I 2002 ble det arrangert bare ett fåtall ultraløp i Norge. I år er det registrert hele 25 løp. Hva er grunnen til det? Det spørsmålet stiller jeg meg ofte, da jeg selv synes at et maratonløp både fysisk og psykisk [quote float=”right”]Det ser ut til at maraton ikke er langt nok for flere og flere her i landet.[/quote] var langt og hardt nok. Men her ser det altså ut til at mange mener noe annet. Min første kontakt med Ultraløperne rundt omkring i verden var tidlig på 1990, da jeg satt i den Internasjonale Friidrettskomiteen for terrengløp og gateløp. Jeg synes de var interessante å snakke med og bli kjent med disse løperne, men jeg greide aldri å forstå idretten deres. Hvorfor konkurrere over så lange distanser? De hadde løp som varte opp i en uke. Der det var om å gjøre og løpe mest mulig på denne uka. Dette var for meg en uvirkelig verden, men i dag ser det ut til at flere og flere blir tiltrukket av dette .
Fra seks timer til seks dager: Ultraløp er nok den mest ekstreme langdistansegrenen innenfor løping. Et løp kan kalles et ultraløp når det er lengre enn et maraton (42,195 km). De fleste ultraløp ligger på mellom 50 og 100 km. Andre går over flere dager hvor distansen blir betydlig lengre. Løpene kan gå i flott natur eller innendørs på en kort bane.
Bør ikke bli en folkebevegelse: Professor i idrettsfysiologi ved Norges idrettshøgskole, Jostein Hallén, mener at selv godt trente ultraløpere står i stor fare for å overbelaste muskler, sener og ledd, så han håper at dette med ultraløp ikke blir noen folkebevegelse. Han mener at trening i seg selv er et gode, men i en konkurranse kan disse voldsomme distansene ta litt vel mye ut av kroppen slik at det kan gå på helsa løs. Hallén innrømmer at han synes denne type prestasjoner er imponerende, men mener ikke alle kan drive med ultraløp.
Uttrykk for selvkontroll: Gunnar Breivik, professor i samfunnsvitenskapelige fag ved Norges idrettshøgskole, forteller at utholdenhetsidretter som løping, sykling og skigåing har hatt en markant økende [quote float=”left”]Bør ikke bli en folkebevegelse[/quote]popularitet de siste 25 årene. Folk flest ser på disse idrettene som kjernesunne. I et samfunn hvor det er lett å være lat, blir sunnhet et ideal, og det vil alltid være noen som ønsker å tøye grensene mer og mer. Men dette med ultraløp og ekstremt lange konkurranser er vel ikke så bra for kroppen i lengden.
Blant de 29 Ultraløpene som arrangeres i Norge i 2015, er variantene mange. Her er et lite utvalg:
- Størst: EcoTrail 23. mai 2015: Terrengløp midt i byen. Norges desidert største Ultraløp hittil, med nærmere 500 påmeldte. Miljøprofil, co2-nøytralt, og overskuddet går til Right To Play. «Et grønt storbyløp» – 90 prosent av distansen skal gå på sti og grus. Allerede etablert i Paris og Brussel, kommer i år til Oslo, Milano og Barcelona.
- Først: Bergen Ultra 11. april 2015: 63km og 100km på asfalt i Fana i Bergen. Arrangert første gang i 1990, da som «Troll-løpet». Norges eldste Ultraløp.
- Innendørs: Bislett Indoor Challenge og Bislett Ultrafestival 20. november 2015: Henholdsvis 50 km og tidsbestemt 24 og 48 timer, begge på innendørs bane.
- Bakke: Skuggenatten opp 6. juni 2015: 12-timers motbakkeløp. Fjellet «Skuggenatten» i Telemark måler 8,6 km og 480 høydemeter, løper du fem runder, har du en Ultra. Løpet varer i 12 timer, og den som klarer flest runder vinner.
- Maraton: Oslo-trippelen 19. september 2015: Hel-maraton, halvmaraton og 10 for Grete på én dag, asfaltløype i Oslo sentrum. Totalt 73,3km.
Kilde: Høyskolen i Oslo og Akershus