Uvanlig treningsglede
Gjennom uvanlig ekte treningsglede, en glede over å være ute i skog og mark helt fra tidlig barneår. Der har hun lagt grunnlaget for idrettsprestasjonene hun har hatt de siste årene. Vi har sett på tendenser til sammenligning av Ingrids løpskarriere før og etter Gaute ble født. Jeg ser ikke bort fra at det kan være positive forandringer hos kvinnelige utøvere som et resultat av et svangerskap, både på det fysiske og psykiske plan. Men ved vurdering av Ingrids utvikling skal vi være klar over at hun først satset på løping som primæridrett foran 1982 – sesongen. Inntil da var langrenn [quote float=”right”]Jeg ser ikke bort fra at det kan være positive forandringer hos kvinnelige utøvere som et resultat av et svangerskap, både på det fysiske og psykiske plan[/quote] Ingrids idrett. Detter resulterte i at vårsesongen på beina falt sammen med restitusjonsperioden etter en lang og krevende skisesong, og den viktigste konkurranseperioden som løper falt sammen med mengde–og styrkepreget oppbygging til skisesongen. Der langrenns forberedelsene ble prioritert. Jeg mener ikke at alle langrennsløpere kan bli gode langdistanseløpere. Jeg har stor tro på betydningen av den grunnleggende utholdenhetsoppbyggingen som skjer i unge år på langt høyere nivå blant langrennsløpere enn blant friidrettsfolk. Ingrid har også hatt den fordelen at hennes talent også har innbefattet latente tekniske løpsegenskaper, og en fysikk som lett har latt seg omforme fra langrennsløperens til løperens. Til dels har glassfiberski den treningen svenskene – revolusjonen muliggjort de eksisterende verdensrekordene for kvinner. På treski ville nok Ingrid nådd toppen også som langrennsløper, men hennes løperfysikk umuliggjorde annet enn et godt [quote float=”left”]Jeg har stor tro på betydningen av den grunnleggende utholdenhetsoppbyggingen som skjer i unge år på langt høyere nivå blant langrennsløpere enn blant friidrettsfolk[/quote] nasjonalt nivå på mer kraftkrevende teknikken som fulgte med glassfiberskiene. Ingrids trening i dag minner mye om den treningen svenske langrennsløpere driver. Mengden er relativt stor, mens intensiviteten ytterst sjelden er så høy at en kommer inn i en anaerob tilstand, det vil si at forbruket av oksygen er større enn opptaket. Vi vet også, fra fysiologiske undersøkelser, at trening over halvannen time stimulerer de raske muskelfibrene. Min erfaring er at de færreste tåler å trene mye i surstoff – gjeld. Restitusjonstiden er ofte usedvanlig lang og vi opplever at en utøver ofte brytes ned i stedet for gradvis å opparbeide ressursene. Når en skal sette[quote float=”right”]Ingrid har også hatt den fordelen at hennes talent også har innbefattet latente tekniske løpsegenskaper, og en fysikk som lett har latt seg omforme fra langrennsløperens til løperens[/quote] opp et treningsprogram, er det viktig å vite hvilke faktorer en skal legge vekt på, ut ifra utøverens sterke og svake sider. Før en går løs på en ny sesong, legges det en grovplan, hvor sesongen deles opp i forskjellige faser, med utgangspunkt i når de viktigste konkurransene er. I de forskjellige fasene vektlegges så de enkelte treningsformene forskjellig.
EM i Stuttgart var primærmålet: For Ingrid var selvfølgelig 10 000 m under EM i Stuttgard 30. August primærmålet. Videre prioriterte hun de to maratonløpene som skulle løpes Boston i April og Chicago i Oktober. I boston skulle det satses på verdensrekord. Videre stod ny verdensrekord på både 5000 m og 10 000 m høyt på prioriterings listen sammen med en forbedring av resultatene på 1500 m og 3000 m. Før treningen ble igangsatt ble det bestemt at Ingrid ikke skulle løpe VM i terrengløp. Hun har løpt det så mange ganger og hun følte at et år fravær ville gjøre sesongforberedelsene enklere. Dermed ble det mer konsentrasjon mot løpet i Boston, som krevde spesielle forberedelser på grunn av at løypa i Boston er krever spesielle forberedelser.