En reaksjon starter ofte med en tanke. Den blir så fulgt av en følelse, som igjen blir fulgt av en kroppslig reaksjon, det kan være endringer i puls og kroppstemperatur, svette, ansiktsuttrykk, muskelspenninger og så videre. Reaksjonen er vanligvis helt subjektiv og spesifikk for hvert individ – et resultat av våre tidligere erfaringer og opplevelser.
Med andre ord er den måten vi reagerer eller ikke reagerer på ulike situasjoner, mer eller mindre ”forhåndsprogrammert”. Det er naturlig nok de uønskete reaksjonene vi vil endre på. Vi kan bruke den kraften som ligger i tanken til å omprogrammere disse reaksjonene til positive reaksjoner. Tanketrening kan nemlig hjelpe oss til å reagere slik vi ønsker i ulike situasjoner.
Det bevisste og det ubevisste:
Hjernen arbeider med tanker og følelser på to forskjellige plan: det bevisste og det ubevisste. Den bevisste delen utgjør bare noen få prosent av personligheten vår. Det meste av det som gjør oss til den vi er, tilhører det ubevisste – tro det eller ei! Alt det vi registrerer og vet om av aktiviteter i oss selv og omgivelsene våre ligger på det bevisste plan.
Bevisstheten har en nær kobling til intelligensen. Det vil si at den er logisk og resonnerende, den kan (som regel) skille mellom rett og galt, mellom virkelighet og fantasi, og mellom tidsbegrepene fortid, nåtid og framtid. Bevissthetens kapasitet til å håndtere ny informasjon er begrenset. Alle har vel av og til hatt følelsen av å ”drukne” i informasjon – vi greier nemlig bare å håndtere noen få ”informasjonsenheter” på en gang. Blir det for mye, går det i surr for oss.
”Underbevissthetens” oppgave er å ”rydde rom” for bevisstheten. Den tar seg av alt som ikke trenger bevisst styring. Du har sikkert opplevd at noe du lenge har prøvd å huske, ”ramler” ned i hodet på deg mens du tenker på noe helt annet. Eller at du ved en innskytelse kommer på svaret på et spørsmål om noe du egentlig ikke behersker.
Da har du fått en respons direkte fra underbevisstheten. Det hevdes at alle tanke- og sanseopplevelser blir lagret i det ubevisste. Dette enorme ”datalageret” former store deler av den miljøpåvirkede personligheten din. Når vi reagerer som vi gjør i en gitt situasjon, er det fordi vi har ubevisste minner som vekkes av nettopp denne situasjonen. Det ubevisste er ikke logisk og resonnerende.
Det mottar alt uten å stille spørsmål ved innholdet i det som lagres. Med andre ord skiller det ikke mellom rett og galt eller virkelighet og fantasi. Det har heller ikke noe forhold til tidsbegrepene fortid, nåtid og framtid.Tenk bare på hvordan du kjører bil uten å være bevisst at du opererer gassen, bremsen og kløtsjen; noen ganger kan du kjøre lange strekninger uten å huske en meter etterpå. Da er det underbevisstheten som har tatt seg av kjøringa, mens du har tenkt på noe annet.
Innøvde aktiviteter som å gå, sykle og kjøre bil, styres ofte direkte fra underbevisstheten, men ikke før aktivitetene er godt nok lært og innøvd. Det er disse egenskapene ved det ubevisste vi skal utnytte i tanketreninga vår. Adferden vår i en bestemt situasjon styres både av den bevisste viljen og av det vi ubevisst assosierer med situasjonen. Det er den ubevisste delen som kan skape forvirring. Før vi utfører en handling, skjer det spontane ”forhandlinger” mellom vårt ubevisste og bevisste.
Hvis de to samstemmer, går ting stort sett som vi ønsker. Hvis de to derimot er i konflikt, oppstår det en negativ reaksjon. Typiske reaksjonsmønstre er irrasjonell nervøsitet, usikkerhet og handlingsvegring. Og når det ubevisste ”vinner”, kan det låse seg helt. Den bevisste delen av hjernen forsøker å finne en logisk, rasjonell forklaring på hvorfor du ikke får ting til å fungere eller hvorfor du reagerer som du gjør. Ofte ligger det ikke noen logikk bak, og du føler deg forvirret og maktesløs.
Årsaken til reaksjonen er at du assosierer situasjonen med en negativ ubevisst erfaring, et gammelt ”minnespor”. Uten at du er det bevisst, dominerer dette minnesporet adferden din i den aktuelle situasjonen. Dette kan være en svært frustrerende opplevelse.
Kilde:”Sprek hele livet” av Ingrid og Arve Kristiansen