Mølletrening: Langdistanseløping er en global aktivitet, uansett hvor du er på kloden, vil det alltid være noen som løper (i motsetning til våre nasjonale vinteridretter som bedrives av ganske få). Vi har gode klimatiske forhold til løping i Norge, men på vinterstid kan det by på noen utfordringer.
Det er her tredemølla kommer inn, den har sørget for at jeg i min tid var fullt ut konkurransedyktig i forhold til de fleste av konkurrentene mine som bodde eller dro til varmere strøk vinterstid. Det er her det er viktig å poengtere at de fleste fungerer og trives best når de befinner seg i sitt hjemlige miljø.
Det kan bli noe stusslig å dra bort for å trene, det blir liksom litt lite å ta seg til, utenom å tenke på treningen og seg selv. Tredemølla gjorde at jeg kunne fungere hjemme i en vanlig familiesituasjon 12 måneder i året. Det er dette jeg kaller en optimal situasjon for å oppnå god treningsvekst, å kunne trives og fungere vanlig hjemme med familien og venner.
Litt om tredemøller: Det fins mange produsenter og typer av tredemøller. Jeg har selv en skikkelig “løpemaskin”, dvs. ei mølle som har et stort båndareal (2,2 m lengde og 0,67 m bredde), en stiv og solid ramme og en kraftig motor med pålitelig styring og regulering av hastighet (fra 24 min/km til 2.30 min/km) og eventuelt bakkevinkel justering (min kan reguleres 0-8 grader). Veldig mange av møllene i markedet er mer basert på gang og jogging, og egner ser ikke særlig for skikkelig løpetrening.
Noe av det viktigste med mølla er hvordan båndet er i løpesonen. Min mølle har ei stiv trefiberplate med et spesialbelegg på overflaten, for å gi minst mulig friksjon og varmgang i gummibåndet. Dette er viktig, da man lett kan løpe på seg uventede gnagsår på et uvant underlag. Mange møller har ruller i løpesonen, disse kan gi vel mye “massasje” for føttene, men dette er også en tilvenning. På noen møller ligger avstivningen i selve båndet, dvs. bånder er mer som et oppdelt belte med hengsler mellom hvert ledd. Disse er veldig behagelige å løpe på, men noen føles å ha så god svikt at de gir deg et kunstig løft i løpssteget. Dette gir en skånsom belastning på bein og kropp og kan ha sine fordeler. Jeg har hørt om mange personlige rekorder satt på tredemølle, så jeg har en mistanke om at mange har for dårlig måling av hastighet og løpslengde.
Det fins mange teknologier til å styre elektriske motorer. De mer avanserte har dataregulering med såkalt feedback, slik at motoren hele tiden korrigerer effekt og hastighet uavhengig av om løperen er tung eller lett. Det har også blitt eksperimentert med styring av mølle med hjelp av pulsmåleren. Man bestemmer seg for å løpe med for eksempel 170 i puls, og mølla regulerer da belastningen slik at du hele tiden løper med puls 170. Et norsk firma har nettopp utviklet et styresystem som bruker fotoceller til å regulere mølla. Kommer du for langt fram på båndet gir du beskjed til mølla at dette går for seint (og mølla gir på gass) og kommer du for langt bak, gir du beskjed om at dette tempoet er i meste laget (og mølla slakker litt av på farten).
Bloggen fortsetter i morgen
Ønsker du råd og hjelp med treninga di så takontakt med oss i Team Kristiansen
