Følgende faser ble planlagt:
P1. Grunnlagsperiode : 2/12 – 12/1
P2. Ressursperiode 1: 13/1 – 2/3, som igjen ble delt opp i :
1. Periode med mye og hard trening : 13/1 – 25/2
2. Periode i USA og Japan med tre konkurranser : 27/1 – 25/2
3. Tilvenningsperiode i Norge : 24/2 – 2/3
P3. Maratonressursperiode : 3/3 – 20/4, med oppladning før Boston
P4. Restitusjonsperiode etter Boston: 21/4 – 11/5
P5. Konkurransetilpassings periode: 12/5 – 5/6
P6. Konkurranseperiode 1: 6/6 – 15/7
P7. Ressursperiode 2: 16/7 – 3/8
P8. Konkurranseperiode 2: 4 – 31/8
P9. Maratonressursperiode 2: 1/9 – 26/10 [quote float=”left”]Jeg har tro på at etter 11 måneder med trening og konkurranser, at utøveren både fysisk og psykisk trenger å lade opp batteriene før treningsstart til ny sesong[/quote]
Tre – fire uker fri
Etter avslutting av foregående sesong, tar Ingrid alltid en aktiv hvileperiode på 3 – 4 uker, hvor treningsbelastningen er meget lav. Jeg har tro på at etter 11 måneder med trening og konkurranser, at utøveren både fysisk og psykisk trenger å lade opp batteriene før treningsstart til ny sesong. Frem til USA – turen (28/1) ble treningen lagt opp med vekt på å bedre den aerobe kapasiteten. Bevisst trappes belastningen ned med jevne mellomrom (periodisering) noe som også vises i figuren (figur 1) Treningen i denne perioden består av :
1. Vanlig rolig løping 30 min til 1.30 t. Alternativt gjøres noen av disse øktene på ski. Jeg har bare positiv erfaring ved å bruke skiene til trening på vinteren. [quote float=”right”]Etter avslutting av foregående sesong, tar Ingrid alltid en aktiv hvileperiode på 3 – 4 uker, hvor treningsbelastningen er meget lav.[/quote] Utholdenhetsoppbyggingen blir vel så god for en løper som kan gå på ski slik som Ingrid. Det er lettere å improvisere variasjon i pulsfrekvens ved å utnytte variasjon i terrenget. Det er lystbetont og medfører reduksjon i skaderisiko. En kan ikke bare gå på ski, men variasjonen er topp.
2. Lengere turer fra 1.30 t – 2.30 t (kan godt gjøres lengere dersom skiene brukes)
3. Aerob kvalitetstrening med løping oppunder den anaerobe terskelen over en viss tid. Pausene er veldig korte.
4. Anaerob terskel løping det vil si løping med relativt stor hastighet (for Ingrid ca. 3.20 – 3.30 min/km) over en viss tid. Dette gjøres normalt på tredemølle.
5. Lett styrke og spenst trening. Ingrid startet med et lang-spenst program foran 1986 sesongen som gikk på opparbeidelse av utholdende spenst. Etter en viss tid var hun oppe i sammenhengende hopping i 15 – 20 min. Det bør presiseres at Ingrid sjelden løper langsommere enn 4.00 min/km.