De fleste trener for å få bedre resultater i de konkurransene de skal delta i , og det er derfor svært viktig å forstå samspillet mellom de ulike energisystemene: hvis du trener riktig, vil de hjelpe hverandre, men hvis du trener feil, vil de faktisk kunne ødelegge for hverandre.
Vi er nå inne på en av de viktigste delene av treningslæren, nemlig intensiteten på treninga: Du må ikke belaste for hardt, og du må ikke belaste for lite! Dette kan virke opplagt, men det er her de fleste gjør feil: Hvis du belaster for hardt, vil nemlig det aerobe energisystemet ”be om hjelp” fra melkesyresystemet. Dette systemet brenner 13 ganger mer av energilageret enn det aerobe – med andre ord vil karbohydratene renne ut av deg 13 ganger så raskt!
På litt lengre distanser vil dette føre til at du går tom for energi lenge før du er i mål eller vel hjemme. Det er vel ikke så gøy å møte “veggen” for langt fra mål i et maratonløp. Jeg vet ikke om du har opplevd det, men det har iallefall jeg og det var ikke mye morro.
Og det er ikke bare den langvarige belastningen du må passe på. Melkesyresystemet vil også aktiveres hvis du starter for hardt slik at den aerobe forbrenningen ikke får tid til å komme i gang, eller hvis du tar i for hardt opp en bakke.
Når denne midlertidige ekstrabelastninga har roet seg, vil det aerobe systemet prøve å rydde vekk melkesyra. Dette ryddearbeidet krever oksygen, og dermed blir det mindre oksygen til framdrift. Dette er det mange ivrige Birkebeinere, maratonløpere og andre som driver med lange konkurranser som bør merke seg. Du bør alltid sørge for å ha en sikker avstand til den anaerobe terskelen din!
Det ligger innbakt i vår vestlige kultur at vi forventer å bli belønnet for en skikkelig innsats. Mange tar med seg denne ”tradisjonen” inn i treningsarbeidet; de tar i litt ekstra for å være sikker. Resultatet er at de roter det til med for høye melkesyrekonsentrasjoner i de arbeidende musklene under og etter hver eneste trening. Over tid kan et for surt miljø i musklene føre til at:
1. Mengden aerobe enzymer (stoffer som forbedrer forbrenningskjemien i musklene) reduseres slik at den aerobe kapasiteten avtar.
2. Kapasiteten for fettforbrenning avtar.
3. Veggene i muskelcellene svekkes.
4. Dannelsen/regenereringen av kreatinfosfat går saktere. ”Oppladningstiden” øker og ”oppladningsgraden” minker.
For hard trening vil med andre ord svekke utholdenheten din.
Vi vil understreke at melkesyre forekommer naturlig i musklene våre, selv i hviletilstand. Kroppen produserer melkesyre hele tiden, men ved jevne aerobe forhold greier den å bryte ned melkesyra like raskt som den produseres.
Så lenge melkesyrenivået er konstant, sier man at man jobber aerobt. Det er først når det øker at man jobber anaerobt (til tross for at kroppen altså både jobber aerobt og anaerobt). Den såkalte ”anaerobe terskelen” markerer hvor stor belastning kroppen tåler før produksjonen av melkesyre blir større enn nedbrytinga.
Høye nivåer av melkesyre påvirker deg både fysisk og mentalt. Det gir dårligere effekt av utholdenhetstreningen, og det gir smerte og ubehag som bidrar til negativ læring. For Ingrid var melkesyre rene giften. Hun hadde en sesong der fart var hovedingrediensen på treningene – dét var den dårligste sesongen hennes noensinne! Så husk: Alt med måte!
For mye melkesyre fører til:
Psykisk effekt: Smerte og ubehag gir negativ læring
Fysiske effekter :Følelse av tykke bein/legger.Muskelsmerte.Kraftig pusting – hyperventilering. Dårlig kroppskoordinasjon. Surt miljø i musklene. Økt skaderisiko. Konsentrasjonsvansker
Kilde: “Srek hele livet” Ingrid og Arve Kristiansen