Hvor er næringsdepotene i kroppen vår, og hva kan jeg gjøre for å fylle de helt opp før lange konkurranser/treninger?
Det er et vanlig spørsmål som jeg skal prøve å svare på. Hovedenergikildene vi har når vi stiller på startstreken er karbohydrater og fett. Karbohydratene er stort sett lagret som glykogen (som er et stivelseslignende produkt i muskulatur og lever) Glykogen finnes i svært begrensede mengder sammenlignet med fett. Når vi går ”tom” under langvarige konkurranser/treninger eller møter ”veggen” er det ikke pga. fettmangel, men at karbohydratlagrene er så godt som tomme.
Tømming av glykogenlagrene:
Muskelglykogenet spaltes til glykose (blodsukker) som er en del av forbrenningsprosessen sammen med fett. Når en beveger seg lenge vil dette glykogenlageret tømmes, dette merker en ved at en føler seg noe slappere, det er vanskeligere å holde farten oppe, en har dårligere koordinasjon m.m. Denne tilstanden har jeg opplevd mange ganger både på lange treningsøkter og i konkurranser, – og den er meget ubehagelig. Jeg regner med at noen av dere som leser denne bloggen har opplevd det samme.
- Det store spørsmålet er derfor, hva kan en gjøre for å unngå å komme i denne situasjonen?
- Hvor mye karbohydrater og fett bidrar til det totale energiforbruket?
- Er forbruket avhengig av både varigheten på treningsøkta/konkurransen og hastigheten/intensiteten?
Under langvarige treningsturer er fett en viktigere energikilde enn om en er ute på en mer intensiv kort treningstur. Når en holder et høyt tempo, bruker kroppen mest glykogen, som hurtig brytes ned til glukose. Ved slik trening tømmes glykogenlagrene fort, og det er lett å gå ”tom”. Det er derfor det ikke er lurt å henge på andre som er i mye bedre form enn en selv.
Selv har jeg åpnet alt for hardt i mange konkurranser og gått på en ”sprekk”. Ganske dumt, da resultatet ble dårligere enn hva jeg kunne ha prestert med en mer fornuftig åpning. Jeg regner med at mange av dere som leser dette har samme erfaring. Det er ikke alltid lett å finne riktig startfart. For hardt åpningstempo kan føre til ”surhet” i muskulaturen pga. for dårlig oksygentilførsel. Dette fører til ekstra stort forbruk av glykogen når intensiteten er for stor. Dette opplevde jeg som sagt flere ganger i starten på min løpskarriere, men etter hvert da jeg ble i bedre form og hadde mer erfaring opplevde jeg sjelden ”sprekk”. Det er her vi godt trente har fordelene. Regelmessig utholdenhetstreing fører til at vi blir i bedre form og utnytter fettdepoene bedre.