Langdistanseløping er en global aktivitet. Vi har gode klimatiske forhold til løping i Norge, men på vinterstid kan det by på noen utfordringer. Det er her tredemølla kommer inn, den har sørget for at jeg i min tid var fullt ut konkurransedyktig i forhold til de fleste av konkurrentene mine som bodde eller dro til varmere strøk vinterstid. Det er her det er viktig å poengtere at de fleste fungerer og trives best når de befinner seg i sitt hjemlige miljø, hvor en kan fungere i jobb sammen med familien og samtidig få trent bra.
Tredemølla gjorde at jeg kunne fungere normalt hjemme 12 måneder i året. Det er dette jeg kaller en optimal situasjon for å oppnå god treningsvekst.
Litt om tredemøller
Det fins mange produsenter og typer av tredemøller. Jeg har selv en skikkelig “løpemaskin”, dvs. ei mølle som har et stort båndareal (2,2 m lengde og 0,67 m bredde), en stiv og solid ramme. Kraftig motor med pålitelig styring og regulering av hastighet er viktig.
Regulering vil si at motoren har et feedback system der den hele tiden kontrollerer om hastigheten er riktig. Det vil si at den da tar hensyn til og justerer om personen som løper er lett eller tung, alltid riktig hastighet. (fra 24 min/km til 2.30 min/km) Min mølle kan også justeres i en bakkevinkel ( 0-8 grader).
Veldig mange av møllene i markedet er mer basert på gang og jogging, og egner ser ikke særlig for skikkelig løpetrening. Noe av det viktigste med mølla er hvordan båndet er i løpesonen.
Min mølle har ei stiv trefiberplate med et spesialbelegg på overflaten, for å gi minst mulig friksjon og varmgang i gummibåndet. Dette er viktig, da man lett kan løpe på seg uventede gnagsår på et uvant underlag. Mange møller har ruller i løpesonen, disse kan gi vel mye “massasje” for føttene, men dette er også en tilvenning.
På noen møller ligger avstivningen i selve båndet, dvs. båndet er mer som et oppdelt belte med hengsler mellom hvert ledd. Disse er veldig behagelige å løpe på, men noen føles å ha så god svikt at de gir deg et kunstig løft i løpssteget. Dette gir en skånsom belastning på bein og kropp og kan ha sine fordeler.
Jeg har hørt om mange personlige rekorder satt på tredemølle, så jeg har en mistanke om at mange har for dårlig måling av hastighet og løpslengde. Det fins mange teknologier til å styre elektriske motorer. De mer avanserte har dataregulering med nevnte feedback.
Det har også blitt eksperimentert med styring av mølle med hjelp av pulsmåleren. Man bestemmer seg for å løpe med for eksempel 170 i puls, og mølla regulerer da belastningen slik at du hele tiden løper med puls 170. Et norsk firma har utviklet et styresystem som bruker fotoceller til å regulere mølla. Kommer du for langt fram på båndet gir du beskjed til mølla at dette går for seint (og mølla gir på gass) og kommer du for langt bak, gir du beskjed om at dette tempoet er i meste laget (og mølla slakker litt av på farten).
Mange møller har en programmeringsfunksjon, der du kan legge inn alle drag, bakker og pauser på forhånd. Det fins også mange forskjellige systemer med en egen underholdnings-skjerm som viser hvor du er i ruta eller økta di, fart, løpt lengde, puls, kaloriforbruk, musikk osv. Min erfaring er at effektiv mølletrening krever så mye fokus og konsentrasjon at den seriøse utøver ikke har anledning til å følge med på så mye mer enn selve løpingen. Jeg tror det er viktig at en konsentrerer seg om løpinga i de minuttene/timene en løper.
Det er derfor stor forskjell på det å slå ihjel tida med tusling/jogging på ei mølle, – og det å løpe på ei mølle.
Trenger du råd og hjelp med treninga di ? Ta kontakt med oss i Team kristiansen
