Vi bærer vel alle på drømmen at vi var en av superstjernene fra OL eller fra et verdensmesterskap. Alt tyder på at dette må være toppen av all lykke som tenkes kan. Men her er det en del myter som trenger å avlives først som sist. Dette er ikke noe glamorøst liv! Jeg har selv levd det livet i mer enn 25 år (samtidig som jeg hadde 3 barn), og det er ikke noe bedre liv enn det dere har som går på vanlige jobber.
For en toppidrettsutøver består hverdagen normalt av minst 2 treningsøkter, disse kan strekke seg i varighet over si fra 1 time til en halv arbeidsdag pr. økt. Ofte er dette fysisk trening som skal utføres under all slags vær og føreforhold, kanskje totalt alene. Det kan være kaldt eller varmt, det kan være lett eller hardt og det kan føles OK eller det kan være en helt pyton dag.
Husk den vanlige hverdagen gir ingen TV overføring, det fins ingen tilskuere, ingen oppmerksomhet i det hele tatt, bare en ”tulling” som er ute igjen. Et treningsår på 365 dager består kanskje av totalt 700 økter. Inkludert her ligger det kanskje 20-30 konkurranser, og av disse kan de fleste være totalt uinteressante for media og omverdenen, altså heller liten oppmerksomhet.
Konkurranser og treningssamlinger betinger oftest reiser, hotellopphold og lange perioder ”i koffert”. Dette kan fort bli en stor påkjenning for ens nære omgivelser som livspartner, familie og omgangskrets. I idretten ligger det en brutal og tøff betingelse, skal man overleve må man hevde seg eller prestere i forhold til konkurrentene og kanskje også i forhold til kvalifikasjonskrav eller rekorder. Normalt er det bare en person (eller et lag) som kan vinne.
”De andre” som ikke vinner kan fort bli helt borte. Utøvere som kanskje har jobbet mot et mål i flere år kan bli slått ut dagen før et stort mesterskap pga. en liten skade eller uhell, slikt sett fins det ingen yrker med en større risiko enn idrett. Doping og kampfiksing har vel de fleste også hørt om, kanskje spesielt de siste dagene.
Det de fleste ikke har tenkt på er den andre formen for doping, nemlig løps/konkurransefiksing. Du og du så mange løp jeg rett og slett ble utestengt fra fordi konkurrenter greide å manipulere det slik til at jeg ikke fikk delta eller ikke ble invitert. Det går an å tjene masse penger på idrett, men det er som regel kun for noen få vinnere, husk for de fleste blir vel idretten kun en utgiftspost.
En idrettsutøver jobber alltid mot et mål og er styrt av planer og treningsprogram omtrent fra time til time. I lengden kan det bli vel mye planer og programmer. Det skapes forventninger og press både fra en selv og fra omgivelsene.
Den største utfordring for en toppidrettsutøver i dag er kanskje forholdet til media. Uheldigvis er det ikke nivået på utøveren eller sporten som styrer, oftest er det om idretten passer som TV produkt som bestemmer. Utrolig hvor mange utøvere som er overvurdert som stjerner pga. dette, og hvor mange fantastiske stjerner ingen vet om fordi idretten er uinteressant for TV.
Samtidig er det noen som er utrolig dyktige i å manipulere og styre mediafolk i den eneste hensikt å fremheve og markere seg selv. Mange middelmådige har skapt seg en stjernestatus kun pga. konkurransefiksing, bearbeidelse av de riktige kanalene, og ikke pga. prestasjoner.
Det er derfor utrolig hyggelig at en idrett som curling er oppdaget her i Norge etter herregullet i OL for noen år siden. Kjempehyggelig at disse utøverne endelig også fikk en velfortjent oppmerksomhet.
Så kjære mosjonist og periodetrimmer, dere trenger ikke drømme om noe stjerneliv, dere har det kanskje vel så godt på det nivået dere er. Sett fra et helseperspektiv er vel toppidrett ikke akkurat sunt, innen mange idretter produseres det faktisk ganske mange varige helseskader (for eksempel i håndball og alpint). Det er mye hyggeligere og sunnere å være aktivitetsorientert framfor prestasjonsorientert.
Ha en god trim!
Hilsen Ingrid Kristiansen