Figuren under har vi kalt naturloven “Alt med måte” rett og slett fordi den gitte sammenhengen i kurven viser seg å gjelde i de fleste sammenhenger i livet. Enkelt sagt sier kurven: Gjør du lite ut av en aktivitet, blir det også heller minimalt resultat eller utbytte. (innsats punkt a gir minimalt utbytte, punkt 1, resultat som fortjent) Vi befinner oss i det slappe, sløvende området.
Figuren over har vi kalt naturloven “Alt med måte” rett og slett fordi den gitte sammenhengen i kurven viser seg å gjelde i de fleste sammenhenger i livet. Enkelt sagt sier kurven: Gjør du lite ut av en aktivitet, blir det også heller minimalt resultat eller utbytte. (innsats punkt a gir minimalt utbytte, punkt 1, resultat som fortjent) Vi befinner oss i det slappe, sløvende området.
En brukbar innsats, punkt b, gir et brukbart utbytte punkt 2, resultat som forventet og fortjent. Vi befinner oss i et passe stimulerende område.
Det fins et optimal punkt der du får optimalt igjen for innsatsen. God (optimal) innsats og utbytte optimalt, punkt 3, dette er ofte et resultat som er for godt til å være sant og også vanskelig å forstå. Du er ivrig og pliktoppfyllende, men du har evnen til ikke å overdrive. Vi er i et optimalt stimulerende område.
Du er kanskje kjempeivrig og veldig pliktoppfyllende, og vil helst i alle sammenhenger gjøre alt overskikkelig. Når det gjelder kroppen gir dette ofte forvirrende utslag, jo mer og/eller hardere er nemlig ikke jo bedre. Plutselig får du ikke noe ekstra igjen for ekstra innsats. Kjempeinnsatsen din i punktet d »for stor» men du får kun lite utbytte, punkt 4. Urettferdig og frustrerende.
Du er topp motivert og kjempeflink, men har ikke evnen til å kjenne når nok er nok. Din iver overstiger kroppens tilpasningsevne (adaptasjon), etter hvert er kroppen nødt til å gå i «forsvar» for å beskytte seg.
Resultatet kan være at du blir skadet, uvel, mister overskuddet eller i verste fall blir du syk. Vi er i et overstimulerende område. Om du ikke greier å tolke signalene (og overiveren blir en kronisk sak) kan du raskt havne i det utbrennende området.
Alle bør legge merke til og reflektere over hva de overivrige utsettes for. De aller flinkeste og mest pliktoppfyllende personer ser ut til å være mest utsatt for overdrivelse i forhold til “Alt med måte” kurven. Veldig ofte er det igjen skyldfølelsen som starter det hele, kanskje i forhold til et treningsprogram eller en trener eller egne urealistiske planer.
Jenter kan mister mensen (amenore), de kan få et hormonelt kaos om dette fortsetter lenge nok, med fare for beinskjørhet (osteoporose) og videre øket fare for spiseforstyrrelser og tvangslidelser.
I treningssammenheng viser kurven “alt med måte” kroppens adaptasjons eller tilpasningsevne. Om vi jobber alt for mye med hendene oppstår kanskje et gnagsår som igjen lett går over til et kjøttsår, altså vil vi havne i punkt 4 på kurven, og kanskje ender opp med en infeksjon eller skade.
Igjen omtaler vi kompliserte forhold med sterkt forenklede forklaringer, men prinsippet med at vi ikke tjener noe på å overdrive er viktig å få med seg. Det gjelder å være på vakt å lytte og kjenne hvordan kroppen reagerer på det vi utsetter den for.
I en aktivitet som f.eks. en løpetur, belaster vi et utall med sener, muskler og organer, som hver for seg har sin “alt med måte” kurve. En slik enkel aktivitet er altså avhengig av et helt kobbel av enkeltfaktorer. Om vi bruker “kjettingmodellen” er da denne aktiviteten ikke sterkere enn det svakeste leddet i kjettingen.
Som regel er det dette svake leddet vi kjenner, det kan være som tidligere beskrevet et gnagsår på hælen, det kan være stive legger, ømme lår, eller at du omtrent mistet pusten eller fikk veldig høy puls når du løp.
Om du prøver å være litt bevisst på å resonnere og tolke utslaget av en løpetur på denne måten, så kan du mye lettere unngå å gjøre for mye. Vi omtaler et slikt svakt ledd også for flaskehalsen for formen du holder på å utvikle med treningen.
Det er nettopp flaskehalsene som begrenser din yteevne, samtidig som det er det svake leddet eller flaskehalsene som er lettest å belaste for mye. Det er ikke farlig å belaste for mye i ny og ne, men det blir farlig om man alltid må gjøre for mye, at overdrivelse blir en kronisk tilstand.
Kroppen er mye smartere enn du tror, og den har en klar førsteprioritet, nemlig:
Beskyttelse av liv og helse.
Om du overdriver treningen for lenge, setter kroppen inn en rekke tiltak som ganske enkelt til slutt sørger for at du ikke er i stand til å trene. Du vil f.eks. få vondt her og der, du vil føle deg uvel og du vil miste treningslyst og overskudd. Man oppnår altså det stikk motsatte av hva man egentlig ønsker med treningen, man blir i dårligere form.
Dette er kroppens aksjon for å stoppe dine overdrivelser og for å beskytte liv og helse. Dette har folk flest veldig vanskelig for å skjønne. Vi har kalt “Alt med måte” kurven for en naturlov, for pussig nok gjelder den i de fleste av livets forhold.
X-aksen innsats
Volum løpte km
Intensiteten i treningen
Timer med lesing/studier
Timer søvn
Rikdom
Arbeidstimer
Spenningsnivå
Næringsinntak
Y-aksen utbytte
Forbedring i løping
Forbedring i fotball
Eksamensresultater
Våkenhet og opplagthet
Lykke
Produktivitet
Yteevne
Kroppsvekt
Du kan sette inn disse alternative forholdene i “Alt med måte” kurven. Det er bare å være kreativ, finn andre forhold i livet, og de fleste vil passe inn i kurven. Gjør du for mye ut av noe, får du altså til slutt mindre igjen.
Vi tillegger ikke vår naturlov noen vitenskapelig hold, men vi håper du skjønner hva den mener. Den bygger ganske enkelt på sunt vett. Det gjelder ikke å overdrive i noen sammenheng, og utfordringen er å vite når nok er nok. Selvfølgelig lettere sagt enn gjort.
Vår “Alt med måte” kurve vil ofte være i bevegelse, opp eller ned, eller den vil være stabil, den er altså bevegelig eller dynamisk, og den er høyst individuell på alle våre forskjellige arenaer. Vårt mål er at du skal være dette bevisst og ha kunnskap om vår naturlov.
Trenger du råd og hjelp med treninga di ? Ta kontakt med oss i Team Kristiansen