Vi ser alle at idrett ikke alltid bare dreier seg om fysiske ferdigheter, men også veldig mye om å holde hodet kaldt, – eller sagt med andre ord psykisk mestring under ekstremt press eller stress.
Hvordan trener man så for å mestre slike ekstremsituasjoner? Først og fremst dreier dette seg om øving eller også kalt trening. Man trener og øver ved å ”simulere” på den aktuelle situasjonen. Både den fysiske som den psykiske treningen har en viktig felleskomponent, nemlig drills og repetisjoner til det uendelige av noen bestemte øvelser eller ritualer. Det fins ingen snarveier for den fysiske treningen, den må gjennomføres for alle.
Det er her tanken vår kommer inn, eller mentaltrening, også kalt tankens kraft. I hverdagen fungerer vi nemlig på flere mentale plan, nemlig bevisst og ubevisst. Vi veksler mellom disse tilstandene hele tiden uten å tenke over det. Sist snakket vi om det å kjøre bil. Ferdigheten er innøvd og styres mer eller mindre direkte av sansene våre i direkte samarbeid med underbevisstheten. Du svinger, bremser, gir gass eller girer helt av deg selv, du trenger ikke tenke, det bare går av seg selv.
Det er naturen til underbevisstheten vi kan utnytte. Det viser seg nemlig at den ikke er rasjonell, den skiller ikke mellom virkelighet og fantasi, mellom rett og galt og den har ingen anelse om tidsbegrepene. Hva vil så dette si?
Det vil si at du kan tenke på en situasjon, og underbevisstheten din vet ikke om du har fysisk gjort noe eller om du kun har tenkt det. Det er her kilden til mentaltrening ligger, – på godt og vondt. Vi lurer underbevisstheten ved å trene tankene i spesielle situasjoner, og underbevisstheten tror vi har gjort det vi ha tenkt. En idrettsutøver kan således trene tankene sine på situasjoner som er vanskelige, man ser for seg situasjonen i tankene, man visualiserer situasjonen. Man repetere og repeterer tankebildene, samtidig bruker man for eksempel en spiller til å spille bråk, støy og publikumsjubel for å etterlikne situasjonen på arenaen. Etter mye trening har man innarbeidet situasjonen slik at den gjøres uten at man trenger å tenke, det går av seg selv.
De samme prinsippene bruker vi alle i hverdagen, men de fleste er nok ikke klar over dette selv. Vi har alle en indre dialog med oss selv mer eller mindre hele dagen, nemlig i tankene våre. Ofte utvikler disse tankene seg til vaner og uvaner. På noen arenaer har vi kanskje gode vaner og tenker, -ja, dette skal jeg få til. Hver gang man er innom tanker rundt den gitte situasjonen tenker man det samme, ja, dette skal jeg få til. I løpet av uker og måneder har man da kanskje repetert og gjentatt de samme positive tankene, – ja, dette skal jeg få til. Høyst sannsynlig vil du etter hvert virkelig få til det du har tenkt. Uten å være klar over det har du trent mentalt, og du har trent inn en mestringssituasjon.
Uheldigvis drar mange av oss også rundt med tankeuvaner som har et negativt fortegn. Det kan vær at man til stadighet tenker, – nei, dette kan jeg ikke, dette får jeg ikke til. Og på samme måte, uten å tenke over det repeterer du dette mange ganger om dagen i uker og måneder. Den dagen du skal prøve å gjøre det du har tenkt du – ”ikke kan eller får til” vil du høyst sannsynlig lykkes med: å ikke få det til. Du har programmert deg til eller trent mentalt med negativt fortegn, og resultatet er at du har lagt inn eller programmert en begrensning eller en sperre for deg selv.
Så folkens, det er ikke tilfeldig med ordtak som: ”Tenk positivt” tankene våre har stor betydning for vårt ve og vel. Jeg kaller det tankehygiene, du blir det du tenker.
HilsenIngrid Kristiansen