Misforståtte begrep innen utholdenhetstrening


De mest misforståtte begrepene innen utholdenhetstrening

Hurtighet for en langdistanseløper er veldig misforstått. Ingrid er et godt eksempel på dette, hun hadde ikke hurtighet i det hele tatt. Det vil si at hun trolig ikke ville kunne løpe en 400 meter under 60 sekunder. Det hun imidlertid kunne var å løpe 72 sekunders rundetider på bane i 30 minutter, dette kaller vi utholdenhet. Og hva skal man med hurtighet om man ikke greier å være med i et løpsfelt fram til innspurten. Det man trenger for å være med til innspurten er som nevnt utholdenhet og stayerevne.

Utholdenhet er den spesifikke kondisjonen man har i en bestemt idrett. Kondisjon er det samme som maksimal oksygenkapasitet, mens utholdenhet altså er kapasiteten av oksygenleveranse i en bestemt idrett (som da bruker noen spesifikke muskler). En utøver har en gitt kondisjon, men kan ha forskjellig utholdenhet i løping i forhold til f.eks. langrenn eller sykkel Arbeidsmusklene eller også kalt skjelettmuskulaturen i de forskjellige øvelsene kan ha forskjellig treningstilstand til å utnytte denne oksygenkapasiteten.

Det er derfor viktig å være klar over at man da har forskjellig terskelkapasitet i disse to øvelsene. Terskelpulsen ser ikke ut til å variere stort fra idrett til idrett for en utøver, men terskelkapasiteten vil variere etter treningstilstand i de forskjellige øvelsene.

Man trener en miks av langtur (80-90 %) og intervaller (10-20%) for å øke alle kvaliteter som teller, dvs.: kondisjonen (maks O2), utnyttingsgraden (terskelkapasiteten) og bevegelses- økonomien i sin idrett/øvelse.
Stayer er et annet begrep som er mindre brukt og forstått. Stayer er evnen til å holde høy intensitet/fart over lengre tid enn det man har i typiske intervaller.

Eksempler er oppstykket hurtig langtur, f.eks. 2 ganger 5 km med en innlagt pause. Eller x ganger 2, 3 eller 4 km. Man ligger nødvendigvis noe lavere i puls under stayertrening i forhold til intervaller.
Vi kommer heller ikke bort fra den vanlige misforståelsen angående intensiteten i treningsarbeidet.

Fortsatt er den vanligste forståelsen at jo hardere jeg trener, jo mer effektivt er det. Vi kaller misforståelsen en lineærforståelse, jo hardere jo bedre, no pain, no gain. Resonnementet forveksles med konkurransesituasjonen, her skal man jo ta i alt man kan.

Den riktige forståelsen av treningsintensitet er å tilrettelegge for optimal utholdenhetsvekst. Dette gjøres ved nøye pulskontroll basert på pulsreferanse fra terskelpuls. Da har man også kontroll på laktatnivået og derved «surhetsnivået» i muskulaturen.
Utholdenheten viser seg å bli redusert om du ofte har for høy surhet i musklene, dvs. puls over terskelpuls.

Trenger du hjelp med treningsarbeidet ditt slik at du trener riktig i forhold til dine mål? Ta kontakt med oss i Team Kristiansen