Team Kristiansen har utviklet en testprotokoll for måling av anareob terskel uten bruk av blodprøver. Protokollen tar utgangspunkt i utøverens antatte 10 km tid som referanse for starthastighet og aktiv pausefart.
Testen tas på vår løpemaskin/mølle, og det løpes flatt, dvs. ingen vinkel/bakke. Testen starter med en god, rolig oppvarming. Prosedyren er så å øke farten i systematiske steg med innlagte løpepauser der man reduserer farten.
Det løpes altså kontinuerlig uten noen passiv pause. Denne prosedyren tar noe lengre tid enn en typisk laboratorietest med blodprøver. Hensikten er å sakte bygge opp en stabil «steady state» tilstand for testkunden. Ved terskelbelastning vil man så plutselig komme ut av denne «steady state» tilstanden, og mye kan også visuelt observeres av en kyndig testpilot med god løpekompetanse. Hele prosedyren bruker så trend og følsomhetsanalyse av både løpspulsen og fallpulsen.
Man kan her se på pulsmønsteret når det begynner å bli overgang fra aerob til anaerob dominans i stoffskiftet. Vi finner ikke EN terskelpuls, men et terskelområde. Et terskelområde kan lett ha en variasjon på 3 – 4 slag. Det er en utstrakt misforståelse at man har EN terskelpuls. Man skal også huske på at terskelpulsområdet er spesifikk for hver øvelse/idrett. Verdiene man har i løping kan være veldig forskjellig fra for eksempel hva man har i sykling eller langrenn.
Vi har fått kvalitetssikret metoden med sammenligning av utøvere som har blitt testet med blodprøve, og resultatene har vært omtrent like. En del laboratorier har dårlig kompetanse på løping, det testes bl. a med vinkel eller bakke på mølla.
Dette kan bli feil resultater, løperne kan stivne alt for tidlig i forhold til flat løping, – og kan da feil terskelverdier. Ingrid er utdannet bioingeniør og hun vet at blod ikke er blod. Det fins ingen internasjonal standard for testing av blod innen idrett. Man kan teste på fullblod, på blodplasma og på blodlegemene.
I tillegg fins det flere leverandører av blodtestapparatene, og verdiene fra disse kan ikke sammenliknes. Man må derfor oppgi hvilket testapparat man har brukt. I tillegg til dette er definisjonen av terskelen ikke standardisert. Noen definerer terskelen som 4 mmol/l. Andre plusser på 1.5 mmol/l på den aerobe verdien man har etter noe tids aktivitet. Dette kan videre variere med hvilket testapparat som er brukt.
Nei, det skal ikke være enkelt, men du skal ikke bry deg så mye om alt dette virrvarret. Du skal bare vite at dette ikke er eksakt vitenskap. Selv med all teknologi som finnes i dag, – er det fortsatt viktig å bruke hodet.