”Hare” til besvær, da jeg satte Verdensrekord på Bislet i 1986.
Ja, det er lenge siden , men av og til ønsker jeg og mimre litt tilbake til 80 – tallet da jeg herjet på friidrettsbanen og satte flere V- rekorder både på 5000 m og 10 000 m. Disse minnene kom frem da jeg satt og så på OL i friidrett fra Brasil.
Jeg blir ganske skremt over hvor dårlig nivå det er på lange baneløp for kvinner i Europa for tiden. Ser bort i fra et par ”import” afrikanere som løper. Er det innstillingen til dagens løpere eller er de for dårlig trent? Ikke vet jeg, men noe må det jo være. Hva skal til for å få Europeiske jenter til å løpe fort igjen på disse distansene?
Vi greide det jo både på 80 og 90 tallet ( Ingrid Kristiansen, Paula Radcliff m.fl.).
Vi var ikke redd for å konkurrere og stå på under konkurransene i ”gamle dager”. I dag virker det som mange har stor konkurransevegring. Jeg mener utøverne må tøffes opp litt mer. Jeg husker godt da jeg skulle løpe gode baneløp, da måtte jeg gjøre jobben selv, ingen ”harer” som hjalp til med å holde farten oppe.
Man ble tøff av slikt. Jeg husker spesielt før rekord forsøket på Bislet i 1986, da hadde arrangøren skaffet en ”hare”. Problemet var bare at ”haren” de hadde skaffet ikke var god nok dessverre. Jeg la meg fint som nummer to da startskuddet gikk og ble virkelig fortvilet etter første runde. ”Haren” løp 8 sek for sakte på første runde.
Hun skulle løpe på 72 sek (som er snittfarten for å løpe 10 000 m på 30 min), men løp altså på 80 sek. Jeg passerte haren og ville ikke ha noe mer med henne å gjøre, men hun prøvde seg en runde til og det gikk ikke mye fortere. Nå hadde jeg fått ødelagt starten på et løp der jeg hadde planer om å løpe under 30 min. Her var det bare og brette opp arma og gjøre jobben selv. Heldigvis var jeg i så god form og så motivert at jeg greide det bra.
Og jeg vil skryte av det fantastiske publikummet vi hadde på Bislett stevnene tilbake på 70, 80 og 90 tallet. De løftet meg frem til en fantastisk tid. Jeg satte Verdens rekord, og løp på 30.13, som hadde vært vinnertid under EM i 2016 med ca. 350 m , det forteller en del om at prestasjonene tilbake omtrent 30 år var gode. Jeg brukte alle konkurrentene jeg tok igjen med en eller to runder som om de ledet på meg. Dette brukte jeg som motivasjon for å holde farten oppe.
Jeg håper de norske og Europeiske langdistansejentene i dag kan lære litt av måten vi både trente og konkurrerte på tilbake på 80 – 90 tallet.
Dette har vært totalt uinteressant for forbund og utøvere dessverre. Bedre langdistanse miljø og mer samlinger for løpere, slik at vi får opp en god base av løpere. Får vi mange til å like og løpe langt (3000 m ++++) , så er jeg ganske sikker på at vi får flere gode utøvere fra Norge.