Løping kommer på en god andreplass på listen over naturlige bevegelsesformer for funksjonsfriske mennesker (gange er den første). Alle kan løpe, uavhengig av klima, fasiliteter og økonomi, og derfor er også prestasjonsnivået høyere her enn i noen annen idrett.
Du trenger nesten ingen ting for å løpe – det er fremdeles noen som løper barbeint, og du trenger ikke stort mer enn et fikenblad som utstyr. I løping kan du både måle resultatene mot dine konkurrenter og mot egne, nasjonale og internasjonale rekorder. Det er altså en brutalt målbar aktivitet, noe som gjør at enkelte tar i litt for hardt.
Hva er jogging og løping? Du har kanskje ikke tenkt over forskjellen mellom jogging og løping? Mange tror at de er ute og løper når de egentlig er ute og tusler eller jogger.
Tusling kan beskrives som mange små og raske skritt med en fot i bakken til enhver tid. Hvis du mangler styrke i lår og legger, og samtidig har en litt for tung kropp, kan det være vanskelig å få til noe annet enn tusling. Man kommer vanligvis ikke opp i særlig høy fart med denne teknikken, ofte kan man gå i samme tempo.
Hvis du har litt mer styrke i lår og legger, kommer du lettere ”opp” i den teknikken som kalles jogging. Under jogging får du et lite løft av kroppen, og i et kort øyeblikk i hvert steg har du ikke kontakt med bakken. Løpere bruker ofte jogging som oppvarming, for å bli varme samtidig som de sparer steget sitt.
En jogger kan være en person som bygger seg opp til å bli en løper, eller det kan være en person som av ulike fysiske eller psykiske grunner trives best med joggetempo. Det som særlig karakteriserer joggeren er at leggstyrken er for lav til å få noe særlig flyt og løft på steget.
Joggesteget er derfor av begrenset lengde, og farten er begrenset – som regel under 10 km/t – selv med høy frekvens på stegene. Godt trente skiløpere og syklister ser ofte ut som joggere når de løper; det ser ut som om de drar seg fram heller enn å løfte seg fram, og de har ofte en ”sittende” stil.
Grunnen til denne stilen er at de ofte har stor lårstyrke, men for liten leggstyrke.
Løpere flyter på steget i en serie elegante hopp eller steg. Løping betegnes derfor ofte som en hoppende aktivitet. Hvert steg har god lengde, og løperne har et tydelig løft fra bakken i hvert steg.
Dette krever at du har spesielt god styrke i leggene og hofteleddsbøyerne. Du trenger sterke hofteleddsbøyere for å få et godt løft på lår og knær, slik at du kan flyte lenger i hvert steg.
Løpere har leggstyrke til å gå godt opp på tærne i siste fase av steget, og de lander mer på forfoten enn på hælen. De har en kroppspositur som heller litt framover. De fleste løpere har sin egen stil. Noen er elegante og grasiøse, mens andre løper ”som ei ku”. La deg ikke lure av dette; man kan ha en veldig effektiv løpeteknikk selv om man ikke ser elegant ut når man løper.
Jogging og løping er krevende aktiviteter. Den største utfordringen er tyngdekraften, eller rettere sagt vekten din. Denne vekten skal løftes både opp og fram i hvert steg. Det er derfor løping og jogging er de blant de mest effektive formene for trening per tidsenhet. Ulempen er at hvert steg alltid ender med en brå landing. Det er lett å få belastningsskader som følge av det støtet foten og beinet må ta opp i hvert steg.
Som nybegynner bør du starte forsiktig, det vil si veksle mellom å gå, tusle, jogge og løpe. Hold tempoet nede. Du skal ikke være helt utslitt etter treninga. For å unngå skader er det lurt å jogge eller løpe på et mykt underlag, som grusveier, stier og lignende.
Fordeler: Løping og jogging er svært tidseffektiv trening. Dette skyldes at de gir høy spesifikk belastning per time. Hvis du løper eller jogger i 45–60 minutter, har du gjort unna ei god treningsøkt. En skiløper eller syklist må være ute dobbelt så lege for å få samme treningseffekt. Kroppen må stadig kompensere for slitasje på skjelettet i beina, og dette forebygger beinskjørhet. Du kan løpe og jogge nesten hvor som helst. Aktivitetene kan også løse en transportoppgave. Du trenger ikke så veldig mye utstyr – gode joggesko er det viktigste.
Ulemper: Dette er krevende aktiviteter. For mange vil det være svært tungt å løpe, særlig etter hvert som man blir eldre. Særlig løping krever en lett, sterk og utholdende muskulatur og helst en lav kroppsvekt.
Støtene du få ved hver brålanding, forplanter seg i hele kroppen. Dette er ei stor belastning for ledd, sener og muskler. Selv med moderne støtdempende sko blir dette for krevende for mange. Hvis du blir for ivrig, kan du lett få belastningsskader. Løping og jogging gir lite stimulering for overkroppen, mens underkroppen lett kan få for mye.
Noen enkle tips
- Bruk gode sko, helst joggesko med god støtdemping.
- Ikke løp eller jogg raskere enn at du klarer å snakke samtidig.
- Løp og jogg helst på mykt underlag som gress, sti eller grusvei.
- Tøy ut de viktigste musklene etter turen.
Trenger du råd og hjelp om hvordan trene ta kontakt med oss i Team Kristiansen