Noe av mest virkningsfulle som fysisk aktivitet kan ha på sinnsstemningen vår er det som på fint kalles ”runners high” (løperus). Har du opplevd det? Dette er en tilstand som mange av oss opplever etter at vi har vært ute en stund og brukt kroppen, dette skjer ofte når vi har tatt litt i.
Selv har jeg hatt denne opplevelsen mange ganger i løpet av mitt liv som aktiv idrettsutøver og nå som mosjonist. Jeg har snakket med mange maratonløpere som kan fortelle at de har følt en oppstemthet etter at de har løpt 20 – 25 km, smerten forsvinner, sanseinntrykkene forsterkes og selv om man øker farten føles det ikke slitsomt. Men går man i fellen og bare peiser på, får man ofte et lite tilbakefall litt senere i løpet eller på treningsturen. (ja man kan rett og slett løpe rett inn i den berømte ”veggen”
Begrepet løperus dukket første gang opp på 1970 tallet i en bok om løping skrevet av amerikaneren James Fixx.
Dette fenomenet er det forsket en del på, og forskerne har funnet ut at det er ikke bare langdistanseløpere som får denne effekten, men også andre utøvere som driver med lange treningsøkter.
Hva er det med trening som gir oss denne rusen? En mulighet kan være at det har vært en overlevelsesfordel for menneskene til å orke og bevege seg over lange strekninger for å skaffe seg mat ved bl.a. jakt.
Ved løperus ser det ut til at man blir mer konsentrert og våken, det kommer jo godt med når det begynner å røyne på under et langt løp eller en lang treningstur (eller som en måte å overleve for å skaffe mat). Man er ikke helt sikker på hva som skjer i kroppen ved løperus, men ved nærmere undersøkelse av hjernen til mange langdistanseløpere , har det vist seg at etter mer enn to timers løping øker endorfinnivåene slik at vi føler mer velvære og oppstemthet. Det er ikke bare dette som er årsak til denne runner high som virker på oss som rusmidlene marihuana og hasj.
Kilde: Forskning.no