I vårt daglige virke er vi avhengig av både kropp og sjel (hode) for å kunne fungere harmonisk. Her i den vestlige verden er livsstilen vår dominert av ”kropper” som er fysisk understimulert og ”hoder” som er overstimulert.
Overstimuleringen av hodene våre er oftest helt ufrivillige, det skjer pga. alle sanseinntrykkene vi mottar i det som kalles moderne samfunn. Tempo, effektivitet og alle de nye mediene som omgir oss overalt (radio, TV, internett, aviser, blader, reklame, støy, stress osv.) kan fort bli for mye for hodene våre.
Trening av “hodet” er noe vi gjør hele tiden uten at vi egentlig tenker over det. Kapasiteten til hodene våre er faktisk ganske begrenset, ja, får vi flere enn 5-7 ting å håndtere samtidig, går det oftest i surr for oss. Det som gjør at vi takler hverdagen, er at vi har trent inn mange standard ritualer, bevegelser og ferdigheter.
Ritualene virker som dataprogrammer som kopler inn med en gang det er behov for dem. Vi snakker om underbevisstheten vår. Noen “dataprogrammer” er vi født med, andre lærer vi underveis i livet. Vi kaller dette for reflekser.
Brenner du deg på fingrene, trekker du instinktivt fingrene bort fra det varme, dette har vi aldri lært. De andre “dataprogrammene” har vi selv programmert, som å snakke, krype, gå, sykle, kjøre bil, osv. Vi bruker delvis vår bevissthet og vilje/ønske til å trene inn eller programmere disse ferdighetene, andre mottar vi ubevisst og pga. omstendighetene og miljøet vi er i.
Tenk bare på når du lærte å kjøre bil. For hver gang du skulle trykke inn kløtsjen måtte du tenke hardt over hva du skulle gjøre. Til å begynne med er man da ganske klønete og hjelpeløs i å kjøre bil. Hva er det vi gjør videre, – jo, vi trener og øver, driller og driller.
“Dataprogrammet” er ferdig programmert når du ikke trenger tenke lenger (bevisst) på for eksempel å tråkke inn kløtsjen, det bare skjer av seg selv og til rett tid (ubevisst). Bilkjøring kan bli så automatisert at man ofte kan kjøre mange mil uten at man husker en meter av turen. Man har kjørt sikkert og forsvarlig, men tankene har kanskje vært helt andre steder.
Å kjøre bil er en ferdighet vi kan kalle en mestring. Men av og til skjer det imidlertid at vi er uheldige og opplever at vi ikke får til det vi kanskje øver på. Vi øver og øver, men får det ikke til. I andre tilfeller har vi programmert inn uvaner istedenfor gode vaner.
I de verste tilfellene kan man da “programmere” en blokkering, en sperre, et kompleks eller en fobi istedenfor en mestring. Slike “dataprogrammer” er bare til hinder for oss, det ønsker vi selvfølgelig ikke. Idretten har etter hvert oppdaget at det ikke lenger holder å trene bare fysisk, ”hodet” må også trenes. Vi er nå kommet inn på et spennende område, nemlig tankens kraft eller hodetrening (mental trening). Senere vil jeg skrive hvordan DU kan øve ”hodet” ditt.
HilsenIngrid Kristiansen