Hverdagen i dag bærer preg av effektivitet og tempo og derpå følgende mas og kjas. Det er mulig vår digitale hverdag er mye skyld i dette, vi er nå mer eller mindre alltid tilgjengelig. Tidsklemma utfordrer oss derfor mer og mer, hvordan skal vi få tid til alt vi ønsker? Vi løser dette på forskjellig vis. Vi kjøper mer eller mindre ferdiglagd mat, – ja – nettopp for å spare tid på kjøkkenet. I USA har man kommet enda lengre enn oss på denne fronten, det nye her er bl.a ferdigskrelte mandariner i butikken. Vi kjører bilen inn på en vaskeautomat, for å spare tid med bilholdet, osv. osv.
Vi ser samme tendenser når det gjelder fysisk aktivitet. Man ønsker å oppnå resultater raskt og effektivt. Dette er forsåvidt også «understøttet» av mye tilgjengelig litteratur og populærartikler. Når noe av dette også blir dokumentert av såkalt forskning, er det jo ikke så rart at man tar slikt for god fisk.
Det er nemlig mye som blir godkjent som forskning. Vi vet at godkjenning av nye legemidler er et utrolig langsiktig og kostbart prosjekt som kan gå over flere år. Store befolkningsgrupper blir først prøvd ut som prøvekaniner før man tillater medisinene for markedet.
Det de fleste ikke vet er at forskning innen trening kanskje bare varer 6 til 8 uker, på ganske små grupper, og ofte på utrente/lite trente personer. Størst framgang er rapportert med høyintensiv trening (95% av makspuls)
Det store og kritiske spørsmålet er da hva disse forsøkene forteller oss? Jeg mener det forteller oss veldig lite, en og en halv til to måneder er ikke mye tid. Det er ikke vanskelig å forbedre en utrent eller lite trent persons form.
Det er veldig krevende og langsiktig å forbedre en veldig godt trent person. Som en tommeltottregel tar det ca. 10 år å utvikle en toppidrettsutøver i utholdenhet, det er 520 uker. 6 til 8 uker utgjør da 1,15 til 1,53% av disse 10 årene.
Espen Tønnesen:
Det er gjort noe arbeid på å analysere trening over lange perioder. Jeg var med i en undersøkelse eller retter sagt doktoroppgaven til Espen Tønnesen ved NIH/Olympiatoppen.. Vi var tre kvinner med i arbeidet, det var Bente Skari, langrenn og Hanne Staff, orientering i tillegg til meg. Fellenevnere for oss var at vi hadde vært best i verden i våre utholdenhetsøvelser.
Bente Skari:
Hanne Staff:
Ingrid Kristiansen:
15 år av alles trening ble analysert, tilsammen 15300 treningsøkter totalt.
Hovedkonklusjonen var at det kreves mye rolig trening over lang tid for å utvikle god utholdenhet. Olympiatoppen opererer med en intensitetskala fra 1 til 8, der 1 er lavest og 8 høyest. Intensitet over 5 er anaerob.
Minst 90% av treningen vår var aerob. Mer enn 80% av treningen vår var innenfor intensitet 1 og 2. Omkring 10 til 20% av treningen lå i sonene 3, 4 eller 5. Mindre enn 10% var styrke, spenst, hurtighet eller bevegelighetstrening.
Disse resultatene kommer i sterk kontrast til nyere, kortsiktig forsøk. Som nevnt er rammebetingelsene i forsøkene viktige. En av betingelsene er bl.a intensiteten på treningen som ofte er intervaller.
Man kan jo ha et utgangspunkt der man faktisk ønsker å komme fort og gæli i form. Da er det vel relevant med kortsiktig og høyintensiv trening? Det er bare å prøve, men det store spørsmålet er hvor lenge framgangen varer. Et gammelt og kjent ordtak er at ingenting går til himmels.
Jeg overlater dette til deg, kjære leser. Om du tror på oss som har lykkes, men som trengte lang tid og mye lav intensitet på treningen.
Eller om du tror på mer broiler prinsippet, fort og gæli med høy intensitet.
Om du ønsker mer objektive data kan du se på 10.000m for menn i NM. I 2012 vant man på 30.22, altså dårligere enn min pers (30.13). I 1978 vant man på tiden 27.50, (da trente man stort sett slik jeg gjorde) 19 menn løp fortere enn i 2012, 15 løp under 30 min. Så verden går ikke bare framover!?
Trenger du hjelp og veiledning så ta kontakt med oss i Team Kristiansen