Jeg skal ta deg med inn i den fysiske treningsverdenen
Adaptasjonslæren, læren om kroppens tilpasningsevne danner grunnlaget for treningslæren. Adaptasjonen eller tilpasningen sørger for forandringer og forsterkninger på celle, vev og organ nivå som en følge av indre eller ytre påvirkning/belastning over “hvilenivå”.
Det vil si: En kropp som sitter mye i ro tilpasser seg et liv i mye ro. Den trenger med andre ord ikke gjøre seg mer robust for å “overleve”.
En kropp i stor aktivitet tilpasser seg stor aktivitet, dvs. den bygger seg opp og blir sterkere for akkurat den aktiviteten den utsettes for.
Adaptasjonen eller tilpasningen foregår på celle, vev og organ nivå. Kroppen forsterkes (morfologisk tilpasning)
Samtidig skjer det en adaptasjon i samspillet eller samarbeidet mellom de forskjellige organene og musklene. Effektiviteten og teknikken forbedres (funksjonell tilpasning)
Adaptasjonsevnen sørger for at mennesket overlever ytre påkjenninger og farer ved å bli sterkere. Overlevelse i urtiden krevde stadige farer, samt at det krevdes mye arbeid for å dyrke og sikre matbehovet.
Mennesker av i dag er ikke så utsatt for fysiske farer og påkjenninger, noe som bryter med det menneskekroppen over årtusener har tilpasset seg. For å kompensere for dette har vi fått begreper som blant annet fysisk trening. De fleste cellene i kroppen vår har nemlig en annen unik evne, de prøver å spare mest mulig energi for kroppen. Om disse cellene ikke blir utfordret, brukt eller si stresset til å yte noe, bygger de seg ned. (treningen er altså reversibel)
Om du har fått skikkelige arbeidshender etter en tid med hardt kroppsarbeid, vil ikke dette vare evig om du skulle skifte beite og slutte å bruke hendene dine. Har du trent opp noe, vil du nemlig miste dette om du slutter å jobbe eller trene på denne spesifikke aktiviteten.
Kilde:”Sprek hele livet” av Ingrd og Arve Kristiansen