Mange toppidrettsutøvere velger bort å få barn i sin aktive karriere, dette fordi de tror at det er mer eller mindre umulig å greie disse to krevende oppgavene samtidig .
Selv opplevde jeg at jeg fikk mitt største gjennombrudd som toppidrettsutøver etter at min eldste sønn ble født. Jeg fikk faktisk mer overskudd og ble mer fokusert både på trening og i konkurranse etter at jeg ble mor. Selvfølgelig bød det på en del utfordringer også, men de var til for å løses. Det kunne enkelte netter bli litt lite søvn, være vanskelig med barnevakt mm.
Men som regel gikk det i orden. Jeg husker spesielt en uke i Mai i 1984, vi hadde akkurat flyttet til Oslo og kjente ikke mange. Min mann skulle være borte en uke og jeg drev med forberedelsene til OL i maraton i Los Angeles. Da var det topp og ha en trener med en real kone. Jeg fikk bo oppe på Kaggestad gård på Vikersund og hadde fin hjelp av både Netti Kaggestad og barna hennes med barnevakt da Johan og jeg gjorde unna treningene.
Fantastisk team arbeid, som en kvinnelig toppidrettsutøver trenger for å lykkes. I våre dager blir det nok lagt mer til rette for toppidrettsjenter med barn, og godt er det. Jeg unner ingen toppidrettsjenter med små barn den tøffe tiden jeg hadde med mye trening, reising og konkurranser spesielt før sesongen 1984.
Men du verden hvor tøff en ble av det også. Jeg så bare løsningene og ikke problemene og det er jo en god egenskap for en toppidrettsutøver. Jeg hadde nok ikke greid denne jobben selv uten støtten fra min mann og familien Kaggestad.
Norges Friidrettsforbund gjorde ikke mye for å hjelpe meg i denne tiden. Tiltross for at jeg var en av Norges største GULL håp under OL i 1984. Håper idretts Norge passer på sine toppidrettsjenter bedre i dag, for vi trenger de alle, også de som velger å få barn i løpet av sin tid som toppidrettsutøver.