Til dette spørsmålet er det ikke noe konkret/riktig svar. Det som er viktigst er at en skal lytte til kroppen (ikke overdrive verken med intensitet / mengde på trening) Selv er jeg et unntak fra regelen, jeg drev toppidrett (langdistanse 3000 m – maraton) og jeg var på internasjonal topp nivå, da jeg ble gravid første gang. Jeg trente stort sett to ganger pr. dag og gikk i 75% jobb.
Men det som kanskje er forskjellen på meg og mange ande idrettsutøvere som blir gravid er at de er klar over at de er gravide. Til dette spørsmålet er det ikke noe konkret/riktig svar. Det som er viktigst er at en skal lytte til kroppen Jeg derimot visste ikke noe før det hadde gått 5 måneder, du synes det høres utrolig ut og det er jeg enig i. Jeg hadde hatt en fin sesong i 1982 (fryktelig lenge siden), og skulle satse for fullt på det første VM i friidrett i 1983, men den gang ei.
Jeg trente for fullt med både mengde og intervalltrening som om alt var normalt. Jeg løp mange løp både i Norge og i USA. Jeg vant Housten maraton i midten av Januar på tiden 2.32 og synes det var Ok, men det jeg da ikke visste var at jeg var 3 måneder gravid. Stakkars barn (foster) tenker dere, men jeg skal berolige dere med at denne gutten ble født velskapt og har ikke hatt noen men av å ha løpt maraton før han ble født. Han har også vært med på VM i terrengløp og blitt nr. 35, nest best av de norske jentene. Jeg synes det gikk litt tungt og jeg var veldig skuffet over og ikke henge med Grete, jeg hadde jo dog planer om å slå henne i VM i maraton i august. Der tok jeg feil, for jeg fikk mitt største gull noen sinne 13/8 – 1983, en velskapt gutt. Ingen gullmedaljer kan sidestilles et slikt gull.
Men i etterkant av svangerskap og fødsel har jeg tenkt mye på det jeg gjorde den gangen. Jeg trente rett og slett i 5 måneder som om ingen ting var annerledes. Etter at jeg oppdaget at jeg var gravid løp jeg mindre, synes rett og slett det var tungt og ubehagelig. Derfor startet jeg opp med å svømme 1 time før jobb og deretter syklet jeg på ergometersykkel etter jobb. Jeg trente stort sett to ganger pr. dag, og syntes det var ok. Jeg hadde intensiv trening to ganger i uka, og følte ikke at det var noe ubehagelig. Men det er her en bør lytte til kroppen og finne ut hva som er riktig for seg selv. Jeg bare gjorde noe som jeg følte var ok, de senere år er det blitt skrevet mye forskjellig om trening under graviditeten og det er vanskelig for mange og vite hva en kan gjøre. Jeg har hatt to graviditeter til og under disse to fikk jeg ikke trent så mye og hardt som ved det første, Dette mest fordi jeg var så kvalm (kastet opp flere ganger pr dag i 6 – 7 måneder)
Under disse svangerskapene trente jeg litt rett og slett for det var under treningsøktene jeg følte meg best, ellers lå jeg stort sett rett ut og spydde. Jeg hadde også under disse svangerskapene mål om å komme tilbake til toppidretten, og det gjorde jeg begge gangene, men det ble tyngre og tyngre for hver gang. Her er det lettere og være mannlig toppidrettsutøver med to – tre barn. Jeg har fortalt litt om meg og mine graviditeter, men så mye og hardt som jeg trente vil jeg vel ikke anbefale for jenter flest. Det er lurt å trene og holde seg i form under en graviditet det er jeg sikker på. Jeg skal komme med noen enkle råd som kanskje kan hjelpe deg som har lyst til å holde formen vedlike under graviditeten.
Artikkelen fortsetter: 9/12