Han har den 4. beste tiden som er oppnådd av en nordmann på maratondistansen. Det er vel ikke mange løpere i dag som vet hvem Øyvind er og hva han stod for. Jeg skal her prøve å gi et lite bilde på det i dette korte innlegget. Øyvind løp for BUL og gjorde en god jobb på den tøffe Besserudetappen i Holmenkollstafetten flere ganger, slik at BUL vant. Ellers vant han flere NM titler; første NM vant han på 20 km terrengløp i 1976, kort løype i terreng NM vant han i 1977 og 1979. Øyvind vant også 10 000 m under NM i Haugesund i 1981, det året vant han også 25 km i landeveisløp. Han har mange sølvmedaljer fra NM, bak Knut Kvalheim som også var en STOR løper på 70 – 80 tallet. Ved siden av sin aktive friidrettskarriere drev Øyvind minst en matbutikk på Sørum, så han lå ikke akkurat på latsida den gutten.
Noen av høydepunktene/prestasjonene i idrettskarrieren til Øyvind:
- Maraton: 11.40 t, (1980) ( 3. beste maratontiden oppnådd av en Norsk mann)
- ½ marathon : 1.02.46 t (1980)
- 10 000 m: 28.32.5 (1978)
Hvordan trente så Øyvind for å oppnå disse gode tidene? Han ville vært helt i norgestoppen også i dag 30 år etter. Han forteller selv at han trente jevnt og mye, både rolig og kvalitet i mange år før de store resultatene kom. I de tøffeste mengdetreningsperiodene trente han ca. 160-200 km i uka. I konkurranseperiodene ble det mindre mengde.
Øyvind trente 2 1/2 kvalitetsøkter i uka. På vinteren var det mest langintervall, og da som oftest 10 x 1000 m. Denne treninga ble trent på mandager og da ofte på BUL sine fellestreninger. Kortintervall ble gjennomført på torsdager og det kunne f.eks. være 30 x 300 eller 2 x 20 x 300 m. Den tredje harde treningsturen ble gjennomført på lørdager og var ca. 9 km hurtig langtur. Den lengste langturen til Øyvind var på ca. 24 km, men da han satset mer mot maraton ble denne langturen av og til så lang som 30 – 35 km.
På sommeren I konkurransesesongen løp han endel kvalitetstrening på bane. Det var alle slags varianter av intervaller og intensiteter. Da han ble mer og mer maratonløper, kuttet han ut en del av denne banetreninga og kjørte lengre og roligere intervalløkter i stedet. Det tror han selv var et feilgrep fordi han da mista det fartsoverskud han hadde hatt i kroppen i begynnelsen av maratonkarrieren sin. Da kunne han uten vanskelig løpe de første 10 km under 30 minutter.
Øyvind sine råd til de som ønsker å bli god på langdistanse i dag:
- Ikke gjør treninga for vanskelig.
- Tren jevnt og tren mye.
- Løp sakte på langturene og fort på kvalitetsøktene.
- Brenn pulsklokka hvis du ikke har hjertefeil. La kroppen bestemme.
- Ikke vær så opptatt av steg og teknikk. Dersom bevegelsene går sånn noenlunde i fartsretningen, så kommer steget og styrken når du bare har løpt nok.
- Ikke fokuserer for mye på tempo og spurtegenskaper. Løp og tren nok, så blir du også sterk mot slutten av løp.