Hvordan få frem flere langdistanse damer/menn i Norge?

Det er jo 1000 kr spørsmålet. Hadde vi visst det hadde det vært enkelt, men min mening er at vi bør (alle vi som er interessert i lange løp) samarbeide og utvikle de talentene vi har. Det spiller vel liten eller ingen rolle hvem som får frem (er trener) for disse utøverne. Det viktigste er vel at utøverne får ut potensialet sitt.

Jeg synes at det er for lite samarbeid og fellesskap innenfor lange løp (sikkert de samme utfordringene innenfor andre grener i friidretten også, ikke vet jeg) Jeg husker den gangen jeg selv begynte skikkelig  med friidrett (etter en gjesteopptreden i 1971 – 1978, men jeg valgte å være langrennsløper i stedet til jeg var 24 år)

Da var det Johan Kaggestad som drog i gang et felles opplegg for oss som ønsket å løpe langt (1500 m ++++++ maraton). Og han hadde ikke noen enkel oppgave. Det var mange som prøvde å ødelegge entusiasmen og iveren etter å få gode langdistanseløpere her i landet.

Men hverken Johan eller vi utøverne gav opp. Og resultatene kom. Her var det mye entusiasme og god treningsdisiplin. Vi møttes med jevne mellomrom for å gi hverandre gode innspill og ikke minst trene med hverandre. Veldig inspirerende husker jeg at det var. Spesielt for meg som var en litt ”sirumpa” skiløper lærte en masse om hvordan løpe fortere i lett terreng og på litt kortere løp.

Du verden hvilken fremgang jeg fikk. Jeg er ganske sikker på at vi kunne fått til dette løftet også i dag, men vi må samarbeide og ikke minst gjøre idretten vår så enkel som mulig. De siste årene (10 – 15)  synes jeg langdistanseløping er gjort så komplisert og det virker som om det ikke går an å bli god og bo i Norge.

Men det har vel vi ”gamle” løperne bevist. På 1960, 1970, 1980, 1990 var det ikke mange som dro på treningssamlinger i tide og utide som i dag. Høydetrening ble aldri eller sjelden brukt. Men resultater fikk vi.

Dette blogginnlegget ble jeg inspirert til å skrive når jeg ser at Norge bare ”glemmer” våre virkelig langdistanseløpere. Kravene til å få delta i mesterskap er så tøffe at det er få som orker å satse på denne grenen.

Skal alle land i verden tenke som Norge vil det snart bare bli afrikanere som deltar på ½ – og hel maraton i mesterskap. Det ønsker vi vel ikke?

Jeg husker spesielt VM i ½ – maraton i Norge i 1994, da hadde vi 3 jenter som løp fort på ½ – maraton: Hilde Stavik: 1.10.21, Brynhild Synsnes 1.10.29 og Grete kirkeberg 1.10.36. helt fantastisk gjeng. De fikk sølv i lagkonkurransen. Vi hadde et lag som hevdet seg i verdenstoppen og det etter at Grete og jeg hadde lagt opp. Hvorfor har vi ikke fått til det siden?

½ – maraton norsk statistikk gjennom tidene

Håper denne statestikken er oppdatert og at ingen er glemt!!

½ – maraton norsk statistikk gjennom tidene 

I 2017 løp Sondre Moen  (f. 12/1-1991)  1/2 – maraton på 59.48 min, et helt fantastisk løp. Skal bli spennende å følge Sondre videre på veien frem til nye gode tider

Håper denne statestikken er oppdatert og at ingen er glemt!!