En av ti får ikke bedre kondis med trening

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Anders Risan fikk ikke bedre oksygenopptak etter tre måneder med intensiv (hva er intensiv trening?) kondisjonstrening. Jeg mener jo at intensiv trening for folk flest kan ødelegge mer enn det bygger opp spesielt når det gjelder kondisjon.

Det viser seg at ca. 10 -20 % av oss kan ikke trene oss til bedre kondis. Det er dårlige nyheter for noen av oss. Fysioterapeut Anders Risan fikk et helt annet forhold til trening etter et treningsveddemål med kollegaer der målet var å få størst økning i oksygenopptak, som er  det viktigeste målet for kondisjon.

Veddemålet avslørte at Risan er i den gruppe menneske som ikke responderer på kondisjonstrening i det hele tatt, såkalt «non-responderer». Han er ikke alene om å ikke respondere på kondisjonstrening.

Studier gjort av blant andre forskergruppa til professor Claude Bouchard i USA tyder på at dette gjelder mellom 10–20 % av oss. Årsaken kan ligge i genene våre, og forskere (Anja Bye) blant annet på NTNU jakter nå på kondisgenene.

Kan trene så hardt de bare vil uten at O2-opptak øker: Anders Risan og treningsgjengen hans tok kontakt med forskergruppa ved NTNU og fikk testet oksygenopptaket før veddemålet startet.

Etter tre måneder ble deltakerne testet på nytt. Testresultatet viste dessverre ingen forbedring i kondisjonen. Det vi så på Anders var at han ikke hadde noen framgang i oksygenopptak selv etter tre måneder med intensiv treningsperiode.

Kanskje han hadde trent for intensivt og at det var årsaken til liten eller ingen fremgang?! Dette kan betyr at han trolig er blant de 10-20% non-responder på oksygenopptak og det vil si at han kan egentlig trene så mye og så hardt han vil uten at oksygenopptaket øker. Synd for han.

Lenke mellom kondisjon og sjukdom: Den genetiske årsaken til ulik kondisjon er svært interessant for forskerne, blant annet fordi det ser ut til å være en sterk sammenheng mellom kondisjon og enkelte sjukdommer.

Vi er interessert i å finne ut hvorfor noen har høgt oksygenopptak og hvorfor noen har lavt. Og ved å finne ut mer om kondisjon tror vi at vi også kan finne ut mer om hvorfor folk får hjerte og karsykdommer. Mye kan tyde på at kondisjon er veldig viktig for framtidig risiko for hjerte-karsykdom og andre sykdommer som kreft, muskel-og-skjelettsykdommer og også psykiske sykdommer.

Peker mot kromosom 6: Gjennom Helseundersøkinger i Nord-Trøndelag har Anja Bye  og kollegaene fra NTNU målt kondisjon og fått tilgang til DNA for 4500 kvinner og menn. Anja har studert 200 000 genvariasjoner hos hver deltaker og har sett klare mønster:

Resultatene så langt tyder på at det er et lite område på kromosom 6 som ser ut til å ha mange av genene som bestemmer   grunnkondisjonen vår. Og flere av de genene som vi faktisk finner har tidligere vært assosiert med hjerteforstyrrelser og infarkt, forteller Anja Bye.

Men selv om det skulle være mulig å lage en gentest som kan bestemme om du er non-responder eller ikke, er nok ikke det noen god idé. Det er så utrulig mange andre fordeler med trening enn akkurat det om du øker kondisen din.

En test på om du er non-responder eller ikke vil kanskje føre til at noen slutter å trene og det er ikke bra. Selv om du ikke kan forbedre kondisjonen og for eksempel vinne viktige konkurranser vil du likevel ha utbytte av å trene for bedre helse.

Kilde: NRK.no