Noen er godt i gang allerede, andre har kanskje ikke fått prøvd skia sine enda. Vi snakker om bortover ski. Vi tenkte å si noen ord om det å endelig komme seg i gang. Vår erfaring og kompetanse er primært langrenn i klassisk teknikk. Disse generelle rådene i starten av snøsesongen skulle imidlertid gjelde for begge stilarter.
Det er naturlig å være veldig ivrig og utålmodig etter mange uker med venting, mye rulleski og barmarkstrening ute i de mørke kveldstimene. Det er nemlig denne iveren og endelige gleden å få skia på beina som kan være den store utfordringen. Hvorfor? Jo, for da er man så tent og ivrig at man har så mye energi at det rett og slett er vanskelig å beherske seg.
Jeg er gift med en Karmøybu, og de er ikke akkurat født med ski på beina. I min tid på skilandslaget fikk han av og til være med på landslagssamlingene helt i begynnelsen av sesongen. Det han da var veldig imponert av var at ingen av løperne hadde det travelt. Alle gikk seg inn på ski, det betydde rolig og behersket gange i time etter time.
Dette er nemlig noe ivrige mosjonister ikke alltid skjønner. Langrenn er en relativt kompleks, motorisk bevegelsesform. Mange muskler, lemmer og ledd skal kunne samarbeide og koordineres for å få til de riktige bevegelsene. Stikkordet for å få til dette er å ha riktig spenningsnivå, dvs. ikke for høy muskelspenning.
I våre skikurs har vi et standard mantra deltakerne våre prøver å «hjernevaske» seg med ved at de gjentar det og gjentar det: rytmisk, avspent, løs og ledig – rytmisk, avspent, løs og ledig
Er man flink til å gjenta dette eller drille det som Garden gjør, vil det gå av seg selv etter en tid.
De første skiøktene anbefaler vi også å gjøre oppvarmingen uten staver, og gjerne større deler av økta. Her er vi opptatt av at man skal være flink til å få forfoten ekstra langt fram. Vi gir deltakerne et bilde av at forfoten skal prøve å rekke en fotball. Forklaringen av å få foten fram er for å unngå å få frasparket for seint, det vil si at det kommer for langt bak. I kroppen vår har i et tenkt, teoretisk tyngdepunkt, og det ligger sånn cirka midt i magen vår. For å få det ideelle, riktige frasparket er det da viktig at det kommer rett under dette tenkte punktet. Kommer frasparket lenger bak har frasparkfoten lite tyngde selv om du er sterk i frasparket. Trykket blir lett for dårlig, og du ender opp med et glipptak.
I langrenn er det mye dynamikk, det vil på godt norsk si mye variasjon. Terrenget varierer kanskje hele tiden. Da er det viktig at man ikke går med samme rytme og frekvens. Går det mer oppover blir glidfasen nødvendigvis kortere, så da gjelder det å øke frekvensen, og går det mer flatt eller nedover gjelder det å ta seg tid til å gli ut med og uten dobbelttak. På ski og sykkel er man mye «gratispassasjer», og dette er det viktig å utnytte.
Det er en typisk uvane å få det for travelt på skia. Det vil si at man ikke tar seg tid til å gli skikkelig ut, dette ender da lett med at man mer løper på ski. Dette er veldig fort gjort om man blir for ivrig. Da er det igjen godt å ta fram mantraet sitt. Rytmisk, avspent, løs og ledig
Langrenn er i seg selv kompleks da mer eller mindre hele kroppen er aktivisert. Det blir ikke lettere med 2 sett av fremmedlegemer man skal holde styr på, nemlig ski og staver. Disse skiene skal i tillegg ha både gli og feste.
Igjen vil vi gjenta. Ta deg tid til å gå deg inn på skia med ro og beherskelse, rolig og kontrollerte bevegelser. Tenk bevegelse, tenk avspenning, tenk løs og ledig. Tenk rytme, tenk variasjon, tenk å gå billigst mulig. Det som da skjer er at du etterhvert ikke trenger å være på tenkern, men at du faktisk gradvis gjør bevegelsene uten å tenke. Du flyter avgårde, elegant og grasiøst, – du er i flytsonen , – du går på autopilot.
Trenger du et skikurs? Vi har det: