Har du lett for å takke og føle takknemlighet? Da føler du nok at du har det bra i livet. Takknemlige mennesker er nemlig gladere og friskere enn «surpompene», viser forskning. Takknemlighet er en av de viktigste faktorene for at vi skal synes at vi har det godt. Psykolog og forfatter Pål Johan Karlsen oppfordrer oss til å tenke på hva vi bør være takknemlig for.
Han har doktorgrad i psykologi og interesserer seg spesielt for hva som gjør at vi mennesker kan ha det bedre. I boken «Psykologi i et nøtteskall» tar han for seg hvordan takknemlighet påvirker oss. Når folk blir spurt om når i livet de har hatt det best, forteller mange at det var øyeblikk fylt av takknemlighet, forteller forfatteren. Å være takknemlig er en god måte å skru av negative følelser og tanker som skuffelse, bitterhet, misnøye på.
Denne påstanden støttes av vitenskapen: Forskning på lykke viser at det gjør oss godt å takke, og at takknemlighet har mange positive konsekvenser. Takknemlige mennesker får ofte mer energi og andre helsefordeler, bedre relasjoner til både venner, partner og familie. Det er ikke alltid slik at det er de som opplever mye bra som blir takknemlige? Ikke nødvendigvis. Selv om vi kan føle takknemlighet for goder vi får, kan vi også få flere goder ved å vise takknemlighet i utgangspunktet.
Takknemlige mennesker oppleves som mindre dømmende og mer sjenerøse, og er også ofte hyggeligere å være sammen med. Dette kan komme av at de føler seg mer elsket og verdsatt, og opplever å få mer sosial støtte enn de mer utakknemlige. For eksempel viste en amerikansk studie at servitører som skrev «takk» på regningen, fikk ti prosent mer driks. Takknemlighet er mye mer enn en spontan følelse. Takknemlighet henger også sammen med hvordan vi tenker og oppfører oss. Takknemlige personer forstår og gleder seg over å få noe av verdi, og i tillegg tenker de at noen vil dem vel.
I Japan er takknemlighetsøvelser en del av terapiformen Morita, som igjen er påvirket av zen buddhisme. Metoden handler om å akseptere følelsene våre og reflektere over det gode man har i livet. Hensikten er å løsrive seg fra selvopptatte tanker og dårlige handlingsmønstre. Mindfulness-trening har mange av de samme elementene.
Hva med oss nordmenn, er vi takknemlige? Vi har i hvert fall en del å være takknemlige for. Men vi har også en stor kravmentalitet; vi spør hele tiden etter mer og det er en uting. Mange nordmenn er vant til høy standard og har høye forventninger. Takknemlighet handler om å ha en varm og god erkjennelse av at vi er privilegerte. Det er lett å glemme nettopp dette, og ta ting for gitt, eller selv ta æren for de gode tingene rundt oss, og glemme at det kanskje er takket være andre mennesker eller omstendigheter vi har fått disse godene i utgangspunktet.
Er takknemlighet en tillært egenskap eller en del av personligheten? Det er nettopp dette som er psykologi i et nøtteskall, det er både og. Noen har lettere for å vise takknemlighet enn andre, men vi har alle noe å være takknemlige for, og alle kan lære å bli mer takknemlige. En start er å bli mer bevisst på hva du er glad for og hvem du er glad i.
Hva er du mest takknemlig for? Skriv det gjerne ned hver kveld før du legger deg.
Tips på noen små øvelser :
- Lag deg påminnelser i hverdagen om hva andre gjør og betyr for deg.
- En grunn til at vi ikke føler takknemlighet er gjerne at vi glemmer alt det gode vi har.
- Flytt fokuset: Små irritasjoner i hverdagen får ofte mye fokus.
- Øv deg på å gi oppmerksomhet til opplevelser i det daglige du kan glede deg over.Den amerikanske psykologen Robert Emmons anbefaler å hver uke skrive ned fem ting du er takknemlig for. Det kan være personer, situasjoner eller ting.
Reflekter over om det er noen du kjenner som fortjener å få en spesiell takk.
Er det noen som har bidratt med noe positivt i ditt liv? Vis det og si takk!
Kilde: Psykolog og forfatter Pål Johan Karlsen