Supermosjonister trener ofte hver dag, men de lider ikke oftere av overtreningssyndrom enn andre. Den første maratonløperen, Feidippides, løp fra byen Marathon til Athen med budskapet om gresk seier over Persia. Turen på 40,5 kilometer var imidlertid for mye for ham, og han falt død om.
Men da skal en huske at han var en kriger som først kriget før han løp denne lange turen for å fortelle at grekerne hadde vunnet. Det ble vel i meste laget for han. Det er vel ikke så mange i dagens samfunn som trener så mye på en dag, heldigvis. Du har kanskje en eller flere bekjente som trener til maraton (42,195 kilometer) eller triatlon (225,9 kilometer).
Kan ekstrem trening føre til samme skjebne som Feidippides? I en ny rapport fra Vidensråd for Forebyggelse i Danmark konkluderer forskerne at det ikke er skadelig å være en såkalt supermosjonist, en som trener ti timer eller mer i uken. Det er mye verre å være for passiv og inaktiv enn en supermosjonist.
Man må selvfølgelig ta individuell hensyn til om treningen er skadelig og være oppmerksom på hvordan kroppen reagerer på trening/fysisk aktivitet. Det er det viktigste, sier Kristian Overgaard, som er førsteamanuensis ved Institut for Folkesundhed ved Aarhus Universitet og en av forfatter som står bak rapporten.
Dødeligheten er uendret: Ifølge rapporten kan omtrent 5 % av danskene betegnes som supermosjonister (tallet er ca. det samme i Norge). Forskerne peker på at dødeligheten i denne gruppen ikke er høyere enn resten av befolkningen. Professor Michael Kjær, som ikke er en av de som har vært med på å utarbeide rapporten, mener at inaktivitet er farligere enn overtrening. Det er bare én ting som er farlig, og det er å ikke trene, sier Kjær, som er klinisk professor og sjef for Idrætsmedicinsk Institut ved Bispebjerg Hospital.
Plutselig død skyldes ofte skjult sykdom: Det finnes eksempler på personer som har falt sammen etter lang tids trening. Kristian Overgaard forklarer at de plutselige dødsfallene er sjeldne, og at de ikke behøver og ha noen sammenheng med fysisk aktivitet. Når et ungt menneske som plutselig dør under fysisk aktivitet, så dreier det seg ofte om en skjult hjertesykdom. Det trenger ikke å være mengden trening som har utløst dødsfallet, men en medfødt ”skavank”
I tillegg til plutselig hjertedød har forskerne også sett på andre fysiske faktorer.
- Biokjemiske endringer
- Overbelastningsskade
- Overtreningssyndrom
- Immunsystemet og infeksjoner
Supermosjonister avviker ikke fra normalen på disse områdene, så lenge de er flinke til å lytte til kroppens signaler.
Trening kan bli en besettelse: Rapporten inneholder også et kapittel om treningsavhengighet, hvor Mia Beck Lichtenstein påpeker at noen lar treningen bli en besettelse. Hun forklarer at trening kan fylle hele livet for noen mennesker.
Dersom de ikke får trent, opplever de abstinenser på nivå med for eksempel alkoholikere. Det er et enormt fokus på de som gjør for lite, men det er også behov for kunnskap og informasjon om de som gjør for mye, sier Lichtenstein, som er postdoktor ved Institut for Psykologi ved Syddansk Universitet.
Du kan ikke trene deg til udødelighet: Det er altså få negative grunner ved å kaste seg ut i en maraton. Det er et enormt fokus på de som gjør for lite, men det er også behov for kunnskap og informasjon om de som gjør for mye.
Michael Kjær innrømmer at det er på grensen å konkurrere i så lange konkurranser. Et maratonløp er på grensen til hva kroppen tåler, men når du trener deg opp til løpet, får du mye helse ut av at det, sier Kjær.
Han forklarer at folk som har trent/vært fysisk aktive hele livet, vil merke at kroppen fungerer bedre også når de blir eldre. Kristian Overgaard påpeker imidlertid at man ikke kan trene seg unna alle sykdommer. Risikoen for å utvikle hjertesykdommer fortsetter ikke å falle når man øker treningsmengden. Du kan ikke trene deg til udødelighet, påpeker han.
Kilde: forskning.no.