Mange faktorene bestemmer hvem som tåler kulda best.
Huden blir ofte kald: Forholdet mellom kroppsmasse og overflateareal er viktig. Jo større forskjell det er på areal og volum av kroppen vår, desto mer fryser vi. Temperaturen i huden vår vil variere etter temperaturen vi har rundt oss. Med klær og romtemperatur er den gjennomsnittlige temperaturen i huden 32-35 grader.
Blir du kalt frossenpinn, selv om du ikke er av den slankeste typen? Eller er du veldig tynn og alltid frossen? Begge deler har sin logiske forklaring kan forskningen fortelle. En av de som kan mye om temperaturregulering, er Mariann Sandsund ved SINTEF i Trondheim. Kunnskapen hennes er særlig aktuell nå når kuldegradene begynner å bli virkelig tøffe.
Komplisert prosess: Sandsund forteller oss at det å fryse en komplisert prosess som styres fra et fininnstilt temperaturreguleringssenter i hjernen. Om vi fryser eller føler oss varme, handler mye om hud og blod. På fagspråket snakker man om varmebalanse, altså forholdet mellom kroppens varmeproduksjon og varmetap.
Gjennomsnittlig kroppstemperatur hos oss mennesker er 37 varmegrader. Kvinner har også en økning i kroppstemperaturen på cirka en halv grad etter tidspunktet for eggløsning. Men dette spiller ikke så stor rolle i den store sammenhengen
Hjernen styrer varmeproduksjonen: Kroppen er smart og prioriterer de viktigste kroppsdelene først når kroppen blir kald. Dette er viktig for oss i enkelte situasjoner. Hjernen vår må alltid være 37 grader.
Den er bare beskyttet av et tynt skall, og blodårene i hjernen kan ikke trekke seg sammen slik som kapillærene i huden vår. Varmeproduksjonen vår styres av hjernen, og vi vil ofte fryse på hender og føtter for å holde temperaturen i hodet og hjernen oppe. Det er viktig og ha noe på hodet og rundt halsen når det er kaldt pga. at det er de kroppsdelene som taper mest varme. .
Kropp, kjønn og alder: Det er mange individuelle faktorer som avgjør hvor lett vi fryser. Vår evne til å være i balanse når det gjelder temperatur avgjøres av blant annet kjønn, alder, kroppsstørrelse, underhudsfett, om vi er i god eller dårlig fysisk form, hvordan vi sover og hva vi spiser.
Kvinner har vanligvis mindre kroppsvolum enn menn, men et stort overflateareal av hud i forhold til volum, derfor vil de lettere bli kalde, særlig på fingre og føtter.
At alderens har betydning kan vi for eksempel merke inne hos eldre mennesker, de vil gjerne ha det litt varmere enn yngre mennesker.Dette er helt normalt.
Jo eldre vi blir, desto dårligere blir vår evne til å regulere kroppstemperaturen. Også små babyer har problemer med varmereguleringen. Nyfødte mangler rett og slett denne evnen. Det er derfor det er viktig å pakke babyer godt inn når det er kaldt.
Kvinner fryser lettere: Det er riktig, og dette økte varmetapet skyldes flere forhold. Ett av dem handler om overflatearealet, altså hvor mye av huden som eksponeres for kulde.
Forholdet mellom overflateareal og kroppsmasse er viktig. Jo større forskjell på areal og volum, desto mer fryser vi. Kvinner har vanligvis mindre kroppsvolum enn menn, men et stort overflateareal av hud i forhold til volum, derfor vil de lettere bli kalde, særlig på fingre og føtter.
Fett gjør oss varmere og kaldere: Sammensetningen av vev i kroppen har også betydning på om vi fryser eller ikke, og sammen med hud og underhudsfett vil mye muskelmasse være en god isolator i hvile.
Menn har mer muskelmasse enn kvinner og blir derfor ikke så fort kalde. I tillegg har andelen fettvev i kroppen betydning. Fett isolerer varme godt og derfor vil en person med minimalt underhudsfett lettere fryse enn en person med mye underhudsfett.
Menn har i gjennomsnitt 12-15 prosent fettvev i kroppen, mot kvinnens 20-25 prosent fettvev.Den ekstra isolasjonen i form av underhudsfett er en fordel i kulde. Blodgjennomstrømmingen i fettvev er imidlertid lavere enn i muskelvev. Det som skjer når temperaturen synker og vi begynner å fryse, er at blodårene trekker seg sammen, og blodet forsvinner vekk fra fettvev og samles sentralt i kroppen for å frakte mest mulig av blod til viktige organer som hjerte, hjerne og lunger.
Når det varme blodet forsvinner fra hud og hender og føtter, synker temperaturen. Dette er forklaringen på at kvinner fort blir kalde på fettrike kroppsdeler som lår, rumpe og bryst.
Kilde: Mariann Sandsund ved SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling Helse, i Trondheim.