Vi mennesker er kompliserte vesen. Uansett hvor gode og sunne råd vi gir, vil det alltid være noen som ikke har godt av dem. Ansvaret for helsa di er til syvende og sist din, du må lytte til kroppen din og ta signalene den gir på alvor. Selv har jeg gått i baret flere ganger i løpet av mine 20 år i toppidretten. Jeg ville trene mer og hardere enn kroppen min ville, dette førte til skader og utslitthet. Og resultatene uteble. Men av sine feil lærer man og jeg fikk virkelig idretten min til da jeg ble god til å lytte til signalene kroppen min gav meg.
Trening og fysisk aktivitet vil alltid medføre noe risiko. Du kan selvfølgelig redusere denne risikoen ved å velge skånsomme aktiviteter som passer dine forutsetninger, men som med det meste i livet kan du aldri sikre deg hundre prosent.
Er det farlig å trene? Da spør du nok ikke rett person, fordi jeg løser mange av mine store og små «vonter» ved fysisk aktivitet. Jeg mener svaret på dette spørsmålet er et NEI! Så lenge du ikke har noen medisinske problemer som sier annet. Statistisk sett er det mye farligere å leve et fysisk passivt liv.
Fysiske skader: Idrettsskader utgjør 17 %av alle personskader i Norge. Dette tallet ville blitt høyere hvis statistikken hadde inkludert alle skader som oppstår under fysisk aktivitet.
De fleste skadene oppstår som følge av tre bestemte typer aktiviteter:
- Aktiviteter med mange vendinger, bråstans og akselerasjoner, og mye kroppskontakt, som i fotball og håndball. Så jeg anbefaler deg og holde deg unna slike aktiviteter dersom du vil unngå skader.
- Aktiviteter med mange brå vendinger og vridninger, som i alpint og snowboard. Skadene skyldes ofte støt, strekk eller vridninger i muskler, sener og ledd. Skal du drive med slike aktiviteter er det nok en fordel og ha trent styrke som styrker de musklene, senene og leddene som får belastningen ved disse aktivitetene.
- Aktiviteter med mange repetisjoner av samme bevegelse, særlig hvis repetisjonene inkluderer brå støt. Her utmerker løping seg som en aktivitet med spesielt høy risiko. Skadene som oppstår, skyldes vanligvis slitasje på muskler, bein og ledd, og kalles belastningsskader. Jeg anbefaler derfor nybegynnere på løping å gjøre en kombinasjon mellom løp og gang i starten.
Vårt råd til deg som vil være aktiv, er at du må være litt bevisst på hva du velger av aktiviteter. Ta hensyn til hva du har gjort før, helsetilstanden din, alderen din og eventuelle skader du har eller har hatt. Trøsten er at det finnes mange morsomme og sunne treningsaktiviteter som man kan drive med hele livet. Lytt til kroppens signaler, og følg leveregelen “Alt med måte”.
Psykiske skader: Vi vet at fysiske belastninger også påvirker hodet og tankene våre. Endringer i livsstil og kosthold vil ofte medføre en stor belastning for kroppen, særlig før du blir vant til dem. Derfor er det viktig at du er oppmerksom på tankehygienen din, og passer godt på alle nye tankemønstre som dukker opp. Det følgende er noen former for treningsrelatert negativ adferd som vi dessverre ser litt for mye av i omgivelsene våre:
- Spiseforstyrrelser: Det er en større hyppighet av spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere og aktive mosjonister enn i resten av befolkningen. Det er ikke sikkert at idretten har all skylden for dette, selv om den er dominert av trenere og ledere med liten kunnskap om emnet. Spiseforstyrrelser fører ofte til en overdrevet trang til å være fysisk aktiv – til å ”brenne kalorier”. Dette kan være en årsak til at mange med dette problemet blir tiltrukket av idretten. Idrettens store fokus på kropp og vekt er utvilsomt med på å forsterke problemet. For noen kan spiseforstyrrelser i kombinasjon med aktiv trening føre til tvangslidelser; vi har sett alvorlige tilfeller der personer må opp klokka fire på natta for å trene!
- Treningsnarkomani: De som har fått trening på hjernen. Det dreier seg ofte om voksne menn eller kvinner som gradvis mister kontrollen; de blir ekstremt egosentriske og interesserer seg nesten bare for seg selv og treninga.
- Verdensmesteren: Du har sikkert også møtt noen som må ligge først i feltet, eller vinne treninga. Vi møter disse typene av og til på ski. Ofte er det middelaldrende menn som ikke takler å bli forbigått. Denne adferden er ofte ubevisst, og den rammer gjerne personer med et stort behov for bekreftelse. Det skal mye energi til for å holde en slik adferd gående, så disse personene er ofte kronisk slitne og på grensa til å bli utbrente.
Kilde: “Sprek hele livet” av Ingrid og Arve Kristiansen