Vi er allerede kommet til midten av Februar i det nye året, og vi har flott skiføret her østafjells. Selv har jeg vært aktiv langrennsløper i mange år, så jeg skjønner at det er viktig med gode skiforhold for å få rekruttering til skisporten.
Jeg følger med i det som rører seg av konkurranser i flere vinteridretter, men jeg er nok ikke mer interessert en gjennomsnittsnordmann. Langrenn og skiskyting er vel de idrettene jeg legger mest merke til. Det er fortsatt god deltakelse i NM på ski (langrenn). I mine dager på 70 og 80 tallet var nok deltakelsen enda bedre, da måtte vi kvalifisere oss for å delta i NM. (nå kan de som ønsker delta i NM) I tillegg var det et eget NM for de nest beste, nemlig B-NM.
Tiltross for noe mindre bredde i dag, ser det ut som rekrutteringen er god, det dukker stadig opp nye navn der unge gutter og jenter plutselig hevder seg i toppen. Slikt sett ser det ut til at langrenn har gode framtidsutsikter.
Den største utfordreren til langrenn er kanskje skiskyting. Det fins vel neppe noen idrett eller sport som er et bedre TV-produkt enn skiskyting. Action, drama, spenning og nerve er noen stikkord vi kjenner fra skiskytterarenaen. Topp underholdning spør du meg.
Langrenn har måttet gjøre noe med sin idrett, det var ikke lenger spennende nok å sende en flokk løpere ut i skogen, for så at de kom tilbake etter en time eller to. Mange TV tittere rundt omkring i verden skjønner seg ikke på denne form for idrett, og det er vel derfor skisprinten, fellesstart med stilskifte og jaktstarten oppstod.
TV’n er et utrolig sterkt medium, og vi ser hvordan den faktisk påvirker og forandrer mange idretter. TV’n påvirker idrettene på andre måter også bl.a. gjennom mer kommersialisering og en dreining mot mer og mer profesjonelle idretter. Dette har vi etter hvert vent oss til, og i dag er det greit at en idrettsmann eller kvinne tjener penger på idretten sin.
De har jo en kort arbeidskarriere. Et faremoment innen langrenn og skiskyting (dette gjelder vel noen andre idretter også) er overeksponering. Mange synes vel det til tider blir vel mange renn, kanskje 3-4 renn per uke, uke etter uke.
Friidretten er jo min andre gren, og her var det ganske stille i noen år. De siste årene har vi fått opp mange lovende, unge utøvere. Disse nye, unge, fremadstormende utøverne engasjerer seerne. Det er veldig bra at nivået på utøverne har blitt høyere i noen av øvelsene.
Under NM i fjor deltok det heldigvis flere på 5000 m og 10 000 m enn på lenge og det gledet et langdistanse hjerte. Langdistanse for kvinner har på det verste hatt 1 deltaker i NM. Friidretten har et par ekstra dimensjon i forhold til langrenn. Prestasjonene er absolutt målbare (og ikke bare relativt målbar i det og det rennet) og idretten er global og ikke liten og lokal som vinteridrettene.
En friidretts-prestasjon kan alltid sammenliknes med andre resultater. Dette kan være vel slitsomt og belastende for unge, lovende utøvere. De vil alltid bli sammenlignet med norske rekorder og verdensrekorder.
For å være med i store mesterskap må de oppnå spesifiserte prestasjonskrav, det slipper langrennsløperne, de tas ut på kvoter og skjønn.
På 90 tallet da Dæhlie og Ulvang var på skilandslaget, lå de en gang på treningssamling i Lillehammer. Laget ble invitert til omvisning på OL museet, og omviser var Håkon Brusveen. (kjent, gammel skiløper og løper)
Løperne vandret rundt og flirte og lo av ”gamlegutta” avbildet i eplenikkers, bambusstaver og treski. Det var i tillegg bilder av disse skogens menn fra friidrettsbanen, der de løp hinder og langdistanse.
Så kommer det et skikkelig «kjekkasspørsmål» fra en av langrennsgutta: ” Hvor fort løp dere på 3000 meteren da Håkon? Brusveen kom med tidene fra friidrettsbanen, – og deretter ble det helt stille. Det kom ikke flere spørsmål.
De unge, spreke landslagsløperne var ikke engang i nærheten av friidrettstidene til ”gamlegutta” Dette forteller vel litt om kapasiteten til de gamle skiheltene våre også på sommerføre (f.eks. Martin Stokken, Ole Ellefsæter, Magnar Lundamo, Oddvar Brå for å nevne noen)
Slik langrennssporten nå har utviklet seg med ny teknologi, nytt utstyr og en ny stilart, nye løypeprofiler, stor fart, mye staking og nye konkurranseformer, – så er det andre kvaliteter og typer som hevder seg. Det er ikke lenger råkondis og råstyrke til tømmerhoggerne som gjelder, men gode til å løpe var de.
Godt skiføre!