Jeg har tidligere skrevet om hva som skjer med lufta og kroppen når vi kommer opp i høyden. Anbefaler å lese den bloggen først om du ikke husker innholdet. Denne gangen vil jeg diskutere det viktigste, – nemlig om høydetreningen gjør deg bedre. Bare for å klargjøre, det er da utholdenheten jeg snakker om.
Oksygentrykket utgjør 21% av totaltrykket i lufta uansett høyde. Totaltrykket blir mindre og mindre jo høyere man kommer, og derved også oksygentrykket. Konsekvensen er at kroppen og organene får mindre oksygen i høyden. Nyrene reagerer spesielt når mindre oksygen tilføres. Nyrene kompenserer ved å øke produksjonen av EPO. EPO hormonet stimulerer igjen ryggmargen til å produsere flere røde blodceller.
I de røde blodcellene befinner også hemoglobinet seg, disse øker også i antall/konsentrasjon. Det er hemoglobinet (som inneholder jern) som frakter oksygenet rundt i kroppen. Denne kompensasjonen eller tilpasningen (adaptasjonen) er kroppens reaksjon på å normalisere/øke oksygentilførselen tilsvarende lavlandet (for oss som lever der). I tillegg økes puste og pulsfrekvensen (øker 5-8%) for å prøve å tilføre nok oksygen i høyden.
- 0 til 1000m kalles lavlandet, ikke så mye høydeeffekt.
- 1000m til 1800m kalles mellomhøye, kan ha noe høydeeffekt
- 1800m til 2500 kalles høyde, mest effektive område for høydetrening
Man har en del «variabler» som har betydning for høydeeffekten, de viktigste:
- Lengde på opphold
- Høyde på opphold
Høyde på opphold kan ha andre variabler, nemlig om man bor høyt, men trener lavere (bor på for eksempel 2500m, men trener på kanskje 1000 til 1800m) Betegnes LHTL (Live High Train Low)
Alternativet er om man kun oppholder seg på samme høyde hele tiden. Det som kalles den «Norske modellen» er opphold og trening i høyden mellom 1700 og 2000m.
All erfaring viser at oppholdets lengde er veldig viktig. En uke gir ingen effekt, kroppen trenger lengre tid for omstilling. Anbefalt opphold fra den «Norske modellen» er mellom 15 til 21 dager.
Så var det det viktigste, – hjelper det?
Man kan gi en relativt klar positiv konklusjon på følgene:
Høydetrening som akklimatisering for konkurranser som også vil gå i høyden er mer eller utelukkende positivt både innen forskning og erfaring. Her har man bare ett forbehold, nemlig at man da også trener riktig i høyden. (Har antatt at oppholdet er langt nok og i riktig høyde som spesifisert overfor i den «Norske modellen»)
Trening i høyden er nemlig mye mer kompleks og risikabel. Det er relativt vanlig å gjøre som om man var i lavlandet, og da ender man opp som totalt utslitt med tilsvarende fall i yteevne. Dette skal jeg komme tilbake til.
Bloggen fortsetter i morgen!!