Flere langdistanseløpere forbedret tiden sin på 3000 meter med ca. 10 sekunder når de trodde de fikk et EPO-lignende dopingmiddel. Men det de egentlig fikk var bare saltvann.
Dette forteller vel mye om tankens kraft og plasebo effekten. Denne effekten er jo godt kjent innenfor medisin. Da flere som får ”sukkerpiller” mot smerte lindring, og som faktisk føler seg mye bedre etter at de har fått ”medisinen”. De 15 langdistanseløperne som deltok i eksperimentet til forskerne i Glasgow var spreke løpere..
Og de følte seg enda sprekere da de fikk injisert vidundermiddelet OxyRBX, som de ble fortalt var en etterligning av EPO. Men dette var altså bare vanlig saltvannsoppløsning.
En av testpersonene sa: «Da jeg begynte å ta preparatet, merket jeg at jeg løftet tyngre på styrketrening, og jeg følte meg også mindre sliten når jeg løp.»
Med tulledopet opplevde de at de kunne ta i hardere uten å bli slitne, de restituerte seg raskere og de ble mer motivert til å øke innsatsen. Men det som var enda mer interessant var at effekten ble bedre på idrettsbanen også. Deltakerne fullførte de tre kilometerne 1,2 % raskere etter at de hadde fått placebo, skriver Ramzy Ross ved University of Glasgow.
Denne forbedringen tilsvarer ca. 10 sek forbedring på 3000 m for de som fikk denne innsprøytingen med OxyRBX. De som ikke fikk ”dopingmiddelet” løp også fortere, men mindre enn to sekunder fortere enn da de ble testet før eksperimentet begynte.
OL-medalje? Løperne i eksperimentet var ikke på eliteutøvere, men deltok i konkurranser på nasjonalt nivå i Storbritannia. De hadde en gjennomsnittlig personlig rekord på litt over 39 minutter på 10 000 meter.
En annen av testpersonene sa: «Føler meg veldig bra. Dopingen har en effekt. Føles som om jeg er mer klar for det, særlig siden det er konkurranse i morgen.»
Studien gir ikke svar på hvilke utslag placebodoping kan gi for eliteutøvere, men Ross setter resultatene inn i en toppidrettssammenheng: Under OL i London i 2012 var forskjellen mellom gullmedaljen og fjerdeplassen under 1 % i alle løpsøvelser fra 1500 meter til 10 000 meter, både for menn og for kvinner.
Han understreker at selv om forbedringen var betydelig, så er det mindre enn den man kan regne med ved å bruke virkelig EPO. Glasgow-forskerne anslår denne effekten til i underkant av 5% for friidrettsløpere. Noe som ville betydd nesten 40 sekunder for deltakerne i studien.
Raskt ut fra start: Før forsøkene startet, gjennomførte deltakerne hver sin 3000 meter, alene på en innendørs løpebane. Deretter løp de konkurranser med symbolske pengepremier i grupper på 7–8 løpere, der de som var best i de innledende testene måtte starte tilsvarende senere.
Halvparten av løperne i hvert heat kom rett fra en uke på OxyRBX, mens den andre halvparten fikk være «dopet» da konkurransen ble gjentatt et par uker etterpå. Det var viktig for oss at forsøkene lignet mest mulig på ordentlige konkurranser. Slik sikret vi oss at resultatene reflekterer virkeligheten, i motsetning til funn vi ville gjort i laboratorieforsøk, sier Ross som er en av forskerne.
En av testpersonene skriver i sin treningsdagbok: «Beste løp i dag. Vet ikke hvorfor, men eneste forskjellen er preparatet, så det har muligens effekt. Pusten var bedre, utnyttet oksygen veldig bra. Musklene mer effektive, bra skyv i hvert fraspark.»
Ross er ikke i tvil om at deltakerne ga alt, og gjorde sitt beste både for å vinne og for å oppnå best mulig tid. Studien viser i hvert fall at de gikk hardt ut fra start med OxyRBX i kroppen. Det var særlig på de første 1000 meterne at «doperne» løp fortere, selv om de også holdt et høyere nivå på de siste 2000.
Greit å bli lurt: Da deltakerne etterpå fikk vite at de var blitt lurt, reagerte de med både overraskelse og vantro. Men ingen av dem angret på at de var med.Blant flere av de 11 som løp fortere etter en uke på liksomdoping, kunne forskerne heller spore en lettelse over at det var deres egen fortjeneste og ikke dop som forbedret prestasjonene deres.
Kilde: Forskning.no