Foto: Fluefiske.no
Det er vekslingen mellom nattemørke og dagslys som er med på å regulere kroppens døgnrytmer. Vanligvis sover vi på natta, og er våkne på dagen. Det er hormonet melatonin som passer på ; det stimuleres av mørke og hemmes av dagslys. Slik har kroppen tilpasset seg omgivelsene på Jorda. Men hva skjer dersom lysforholdene ikke følger denne døgnrytmen? I Nord-Norge har man spesielle lysforhold, ettersom det er midnattssol om sommeren og mørketid om vinteren. Skillet mellom dag og natt er ikke like tydelig. Og spørsmålet mange av oss er opptatt av da, er om disse spesielle lysforholdene også påvirker prestasjonene våre fysisk.
Hjertefrekvensen endres: Et forsøk som Andi Weydahl sto bak, ble hjertefrekvens (HF) og hjertefrekvens variabilitet (HRV) målt hos friske menn som gjennomførte den samme aktiviteten til ulike tider av døgnet, samt i ulike sesonger. HF og HRV er noe man bruker til testing av fysisk kapasitet og for å vurdere hvor intenst man jobber.
Det kan også brukes til å unngå overtrening og for å vurdere om man er disponibel for hjertekarsykdommer. Weydahl fant at man kunne se en liten forskjell i HF og HVF, alt etter hvilken tid på døgnet treninga/aktiviteten ble gjort.
Det beste testresultatet fikk man når treninga/aktiviteten ble gjennomført tidlig på ettermiddagen og i desember. Det dårligste resultat fikk man i februar og mars. Noen utøvere føler kanskje at de ikke får prestert så mye i mørketiden, men kanskje det egentlig betyr at de ikke trener på det mest optimale tidspunktet på døgnet? Det er mye vi ikke vet om lysforhold og aktivitetsnivå.
Følte seg mer slitne: Andi Weydahl har også sett nærmere på om det spiller noen rolle hvilket tidspunkt på døgnet man trener dersom man er A-menneske og føler seg på topp om morgenen, eller B-menneske og føler seg på topp senere på dagen.
I mitt prosjekt deltok studenter fra nært og fjernt, noen A-mennesker og noen B-mennesker. De ble testet mens de gikk en lang oppoverbakke, til ulike tidspunkt på døgnet. Blant annet ble hjertefrekvensen målt, men den viste ingen forskjell om studentene gikk om morgenen eller kvelden.
Men det som ble funnet, var at studentene som var B-mennesker følte at det var tyngre å gå oppoverbakken om morgenen, enn senere på dagen. Fysiologisk var det ingen forskjell, men de følte seg likevel mer slitne om morgenen.
Naturlig lyslaboratorium: Andi Weydahl er ikke selv fra Nord-Norge, men har bodd der lenge. Hun kom til Alta i 1977 etter at hun var ferdig på Norges idrettshøgskole (NIH) i Oslo. Hun var i det første kullet som ble uteksaminert med embetseksamen fra NIH, og derfor var det ikke så mange valgmuligheter når det gjaldt arbeidsplasser som hadde behov for hennes utdanning innen idrett.
I Alta var det året før opprettet grunnfagsstudium i idrett på det som den gang het Finnmarks distriktshøgskole, og som nå er blitt UiT Norges arktiske universitet. Og da hun kom hit var det naturlig for henne å drive idrettsforskning på det som var spesielt for regionen altså lysforholdene.
Kilde: professor Andi Weydahl