Siste innspurt – de 4 siste ukene
Tenk, det er kun 33 dager til termin 14.06.2017. Ting kan skje før eller etter denne datoen så klart. Men det er en dato som er viktig for meg og de nærmeste. Den er markert og det er en spennende tid i vente. Uansett er det ganske sykt å tenke på. Vi skal bli mamma og pappa. Tror ikke man vender seg til å bli kalt mamma og pappa, før ungen plutselig er der. Det er skummelt og fint på samme tid. Oss, som mamma og pappa? Hvordan skal det gå, tenker man ofte. Klarer vi det? selvfølgelig klarer vi det, men det er en tankeprosess som skjer når man er i denne situasjonen. Allerede disse 8 månedene, har jeg vært opptatt av å ta de riktige valgene for meg og kroppen min. Slik at lillegutt får en best mulig start på livet, før han kommer ut.
Kan man egentlig forberede seg på det som skal skje? Det er en tanke som dukker opp veldig ofte nå i disse dager. Jeg drømmer mange rare drømmer om natten, sover generelt litt dårligere, er mer sliten og tenker mer på ting man aldri før har tenkt på. Prøver å ikke stresse, for det er ikke sunt på noen måte.
Kroppen er likevel ganske fantastisk. Jeg kan ikke klage på disse 8 månedene. Jeg har vært kvalm, men det glemmes så fort det er over, jeg har sovnet fra alle tv- serier og sofa-kvelder. Med andre ord, ikke så godt selskap, jeg har måttet slutte å løpe på grunn av vondt i bekkenet, men det er jo bare for en periode. Alt dette er jo bare for en periode, og det er verdt det.
Generelt har jeg lært masse om meg selv og kroppen min disse månedene. Det er spennende, og rart å følge med på en kropp i utvikling. Tenk at det er noe som vokser inni der, det blir større og større. Sterkere og sterkere. Jeg merker det nå, nå er det liv inni der. Virkelig liv. Han sparker og slår, og holder på. Helst når jeg selv prøver å slappe av. Det er ganske morsomt. Plutselig ser man en liten fot eller en liten hånd bule ut av magen. Man kan virkelig ikke skjønne dette før man er i situasjonen selv. Uansett hvor mye man kanskje har lest og lært. Det er noe man må oppleve før man forstår det.
Jeg har også brukt meg selv som en “prøvekanin” når det kommer til kosthold og trening for gravide. Jeg har alltid synes det virker interessant og er viktig i mitt yrke. Derfor har jeg prøvd ting, lært ting og dette skal jeg ta med meg videre. Kanksje får jeg bruk for det når det kommer til trening av andre gravide, eller om jeg blir gravid igjen. Ingen graviditeter er like, det vet jeg. Men likevel er det mye man kan ta med seg videre og lære andre i samme situasjon. På mandag 15.05.2017 skal jeg ha treningskveld for gravide her i Oslo, sjekk ut her for mer info.
Jeg ser frem til de siste ukene, jeg skal prøve å nyte dem. For alle med barn som jeg kjenner fra før, sier det er viktig. Likevel begynner både samboeren og jeg å bli utålmodige. Det er vel kanskje ikke så rart?
Dette er vel noe av det største man kan oppleve sammen som ett par? Vi gleder oss, vi er redde og vi er så klare vi kan bli. En ny sjef er kanskje på vei? Men gjør det noe? Nei vi gleder oss. Livet vil kanskje aldri bli helt det samme igjen? Men vi har opplevd så mye sammen, vi har vært sammen i snart 10 år, forlovet i mange år, samboere i snart 7 år. Vi har så mange fine reiser sammen, så mange gode venner vi har fått sammen.
Vi har hatt så mye morro og vi er klar for ett nytt kapittel. Som sikkert får oss til å bli enda sterkere. Vi får nyte de siste ukene og glede oss over det nye livet som snart plutselig er en ny hverdag. Jeg er så heldig jeg fortsatt kan gå turer, trene og kose meg med det jeg liker så godt. Aktivitet og svangerskap er virkelig ingen hindring. Det gjelder bare å kjenne egen kropp og lytte til signaler kroppen gir. Jeg føler nesten jeg har superkrefter de dagene jeg virkelig føler meg sprek. Det er deilig. Kroppen er fantastisk!
Til høsten starter jeg opp barsel trening ! Noe for deg? Følg med og meld deg på!!