Hvorfor var jeg bedre enn de andre? Jeg ble ofte spurt om hvorfor jeg var bedre enn de andre langdistanse kvinnene i verdenstoppen. En del av svaret var at jeg hadde lært masse i løpet av de årene jeg hadde holdt på. Jeg hadde selv gjort alle tabbene som kan gjøre! Og det håper jeg at mange av dagens unge lovende utøvere ikke trenger å gjøre. Jeg fant etter hvert ut at en god balanse mellom konkurranselivets alvor og et ”vanlig” liv med familie og gode venner var viktig skulle en lykkes. Det var viktig og helt nødvendig for at jeg skulle hente meg inne både energimessig og psykisk.
Ta lærdom fra i dag og glem gårsdagen! En av mine sterke sider (etter hvert som jeg utviklet meg som utøver) var nok at jeg var flink til å glemme idrettsresultatene, både triumfene og nederlagene. Jeg så hele tiden fremover. Jeg brukte minst mulig energi på gårdagens begivenheter (det er jo for sent). Gjort er gjort! Energien må brukes fremover i tid.
Sett deg høye mål: Jeg satte meg alltid høye mål og det anbefaler jeg de fleste å gjøre. Målene skal egentlig settes så høyt at det er bare en liten mulighet for å nå dem. Det inspirerer og motiverer de fleste. Det er få av verdens beste utøvere som vinner Verdens mesterskap og Olympiske leker, men alle har mesterskapene som sine mål. Det er her hode bruken er viktig. Hodet må alltid være raskere enn beina![
Ikke bli fastlåst i strategi og planer: En ting har jeg lært meg i løpet av alle årene jeg har drevet på i konkurranseidretten: Det nytter ikke å følge slavisk ett system eller en plan. For det første sier kroppen i fra når den har fått nok (viktig å lytte til kroppens signaler. Der var jeg ganske god) Dessuten når en er medlem av en familie eller en del av et team , så er det ikke bare ditt ego som avgjør. Noe annet som mange glemmer er alt som kan skje og vil skje i løpet av en periode f.eks. sover man for dårlig og er ikke opplagt til den treninga som er planlagt. Andre ganger kan det skje uventede ting som gjør at en må endre på egne planer. Dette skjedde ofte med meg, derfor har jeg god erfaring med å ha ren grovplan, men som kan justeres underveis uten å få panikk. Det er på dette området mange utøvere blir vel ”fastlåst” synes jeg. Husk dette skal være gøy (selvfølgelig alvorlig også, men ikke gravalvor)
Det er lov og mislykkes En av de viktigste erfaringene mine er at det er lov og mislykkes og at jeg etter hvert ikke var redd for å mislykkes. Selv var jeg flink til å legge press på meg selv, da jeg gikk ut og fortalte høyt mine MÅL i forbindelse med de forskjellige konkurransene. Av og til oppnådde jeg ikke målene (mislyktes) som jeg hadde satt meg, men jeg forsvarte ikke hvorfor etterpå. Jeg så fremover til neste konkurranse og la like stort press på meg selv da. Neste gang kan jeg lykkes. Det var mitt motto. Dette er vel en klar parallell til yrkeslivet: En bedriftskultur må tillate at det gjøres noen tabber. Hvis ikke binder man seg hele tiden i frykt for å feile. Og man får ikke frigjort alle ressursene i den enkelte medarbeider.
Det er mange paralleller mellom toppidretten og næringslivet!!