Så var det hvordan vi anbefaler å gjøre barmarkstrening med staver.
Intensitet
Når det gjelder intensitet er det viktig å ikke peise på slik at alt blir anaerobt. Barmarkstreningen er riktig nok i den konkurranseforberedende treningsperioden for skiløpere, men det gjelder å ha god intensitetsstyring. Igjen er det greit å kjenne til terskelen sin, belaste mot den og ikke noe problem å komme over av og til. Har du bra fallpuls i pausen har du taklet dragets intensitet. Har du dårlig fallpuls er det på tide å roe ned. Stikkordet er god intensitetskontroll, og glem «full pinne/all out» prinsippet.
Teknikk
Vi anvender mye av teknikken fra Nordic Walking eller stavgang. Det vil si en stavlengde tilsvarende alpinstaver, altså mye lavere enn klassiske skistaver. Dette for ikke å få skuldrene oppunder ørene, og husk her har vi ingen glidfase, det blir derfor helt feil vinkel og belastning med for lange staver. Armbevegelsene vil være ganske lik originalen (på ski) med riktig stavlengde. Videre går vi med lavere frekvens enn løping og litt stakkato rytme (et lite opphold som under glidfasen) for å simulere originalen klassisk langrenn. I tillegg går vi med lange, dype steg, får derfor framfoten ekstra fram. Det dype steget gir et ekstra stort motstem som gir ekstra stor motstand for både fot og armtak.
Den mer moderate frekvensen gir lavere fart (men stor motstand og treningseffekt) og mer kontakttid for staven. Det fører til at man kan dra gjennom et skikkelig armtak med en bevegelsessektor fra godt framme til langt bak hofta, som i skioriginalen. Om man føler denne teknikken ikke gir nok puls og belastning har vi flere andre triks for å få opp pulsen. I glidehufs glir man mer fra fot til fot, gir straks høyere puls.
I elghufs er det enda mer energi i frasparket med tilsvarende høyere belastning. Det er også her viktig å ikke ha for høy frekvens, da blir det fort bare mas og kjas, og kontakttiden til staven blir så kort at armtaket og armbelastningen forsvinner.
Den mest krevende teknikken er spretten skigang, der man mer eller mindre hopper fra fot til fot.
Vi er forsiktig med denne teknikken. Dette er såpass krevende at belastningen blir lett anaerob, dette kan fort ødelegge en utholdenhetsøkt. Vi har enda flere teknikker, noen er godt egnet for barnegrupper. Oppsummert type teknikker: Stavgang (lett, moderat og tung, dette kan man selv kontrollere), glidehufs, elghufs, stavhinking (med mange versjoner som: lange hink, høye hink, hink med kneløft) og spretten skigang.
Hovedformålet med barmarkstreningen er å simulere bevegelsene til klassisk langrenn så godt som mulig. Den løpende teknikken som brukes mest bidrar lite til å styrke armene og overkroppen. Man kan like godt løpe uten staver.
Man kan jo også spørre om Team Kristiansen har noe greie på dette? Til det er å si at Ingrid har mange år på skilandslaget. Hun har nesten 50 års erfaring som løper og langrennsløper.
Arve er sivilingeniør innen maskin, og har kunnskap om de fysiske kreftene, tyngdepunkt, vektorer (styrke og retning på kreftene) og dynamikken i bevegelsene til en klassisk langrennsløper. I tillegg har han kunnskap fra ingeniørfagene om materialer (i ski og stav) og friksjon/glid. Arve ble i sin tid klubbmester i langrenn i Strindheim som gjestedeltaker. (Var egentlig medlem i den tids NTHI, nå NTNUI) Team Kristiansen har drevet med skikurs i klassisk langrenn i mer enn 10 år.