Vi voksne har alle et individuelt syn og forhold til alkohol. Dette forholdet har dannet vaner – og uvaner for den slags skyld, – og er et produkt av personlighet, familie, venner og geografi. Jeg kommer fra Trøndelag, her er det et heller et generelt liberalt forhold til alkohol. Min familie hadde i tillegg et liberalt forhold til alkohol i hjemmet. Mannen min kommer fra Vestlandet, her er det generelt et mye strengere regime overfor alkoholen, ofte med et religiøst «bakteppe». Familien hans serverte aldri alkohol i familieselskaper, kanskje mest av respekt for religiøse besteforeldre.
Forståelsen og kunnskapen at vi alle har forskjellig «ballast» er vel det vi kaller sosialkompetanse. I markedsføringen bruker man begrepet selvreferansekriteria. Når vi møter en hendelse i hverdagen så sjekker vi alltid med selvreferansen vår hvordan vi skal takle situasjonen. Selvreferansen er vår subjektive erfaring i gitte situasjon.
Det er her det er viktig å trø varsomt i forhold til BARN. Mine og dine erfaringer eller selvreferanser er ikke nødvendigvis så gode i alle situasjoner. Om vi i tillegg kommer med flere stikkord som IDRETT og ALKOHOL er det enda mer viktig å være på vakt.
Hvordan din familie forholder seg til dine BARN og ALKOHOL, altså på «hjemmebane» er en privatsak.
Det er imidlertid ikke en privatsak hvordan man forholder seg til BARN, ALKOHOL og IDRETT på «bortebane», altså ute blant «andre»
Da er det viktig å legge bort egne «vaner/selvreferanser» og heller lytte til offentlige anbefalinger og/eller regler/lover for den gitte situasjonen.
Forhåpentlig har et idrettslag/klubb gode retningslinjer her, om ikke er det på tide å gjøre noe med det. Eller et annet alternativ: bruk hodet og sunt vett, det er gode verdier og holdninger du skal forvalte!
Av: Ingrid Kristiansen