Mennesket er et komplisert vesen blant «pattedyrene». Har man en populasjon av en viss størrelse så er det underlige at det alltid vil være en liten minoritet som ikke tåler det normale, riktige og anbefalte. Uansett hvor sunt, godt og bra et råd er, det vil alltid være en liten minoritet som ikke tåler, blir uvel eller syke.
Farer og risiko , -rasjonelle som irrasjonelle ved fysisk utfoldelse
Fare og risiko er noe vi alltid har å forholde oss til. Uansett hva du gjør, en viss risiko har det.
Vi kan redusere vår risiko i valget av aktivitet. Aktivitetene fordeler seg over hele risikospekteret, fra veldig liten til høy risiko. Vi kan altså gjøre våre valg, og som personer er vi her veldig forskjellige. Noen har en veldig dragning mot det farlige, mens andre er totalt risikoaverse. Det normale er nok å velge aktiviteter som har et mer «normalt» risikonivå.
Denne «kalkulerte» risikoen ligger der alltid, men vi har også en annen type risiko, den tilfeldige. Det er denne som slår inn helt uventet på noe man ikke hadde fantasi til kunne skje. Denne risikoen vil også alltid ligge der og lure. Da er det vel like greit å la være å tenke på den, den er en naturlig del av det å leve.
Noe av det farligste man gjør er å sitte stille på rumpa. Dette er en type informasjon som ikke gjør særlig inntrykk på oss, selv om budskapet er tydelig og klart.
Dette er et eksempel på at vi ikke reagerer rasjonelt på alt vi får servert. Så statistisk sett er noe av det farligste man gjør å leve et fysisk passivt liv. Statistikk er et annet eksempel på informasjon som gir oss problemer med en rasjonell tolkning. Tørre tall greier sjelden å få igang tankene, følelser og til sist en aktiv respons i oss.
Skremselspropaganda er en metode som av og til brukes for å vekke oss. Denne metoden er kontroversiell, og har heller ikke alltid vært særlig vellykket i holdningskampanjer. I kapittelet om mestring snakket vi om dominerende minnespor. Ettersom årene går i livet, er det nok mange som har bygd opp endel dominerende minnespor. Mange av disse sporene har nok en tendens til å ha negativt fortegn. Det vil si at de sørger for å skape begrensninger i oss.
Et eksempel er at man fra barnsben av har blitt lært opp og fortalt at det og det er farlig å gjøre. Hver gang man siden har kommet opp i denne situasjonen har man i sitt sinn fortalt seg , ja, -dette er farlig. Etter mange nok repetisjoner har dette blitt til en sannhet. Dette er farlig, punktum.
Utfordringen er at det kanskje slett ikke er farlig, eller i det minste ikke farligere enn mye annet. Dette kan være en forklaring på at mange som kommer litt opp i årene er redde og engstelige for å gjøre visse ting. Det kan være som å gå ut alene, redd for hunder, mørkeredd, husredd, osv.
Det er synd med slike begrensninger, livet og mulighetene for fri utfoldelse blir jo så mye mer begrenset. Som regel er faren kun innbilt og tenkt, og ikke reell. Alt har en viss grad av risiko, men risikonivået er for mange ting så lite at man kan se bort fra det. Dette hjelper det jo lite å fortelle til en person som et dominerende minnespor på at akkurat «dette» er farlig.
Metoden man bruker for å påvirke slike holdninger er å gjenta og gjenta budskapet med motsatt fortegn, dette er ikke farlig, eller dette er lite farlig. Slik skal man da holde på til det kjedsommelige, gjenta og gjenta. Kombineres dette med såkalt eksponeringstrening, kan slike barriærer, blokkeringer, fobier eller komplekser gradvis fjernes/løses.
Ekponeringstrening vil si å våge seg litt og litt inn i den situasjonen man er så redd for. Ved å ta små steg, litt etter litt vil man kunne forstå at det jo ikke er så farlig. Av og til kan man få en mistanke om at det er greit å ha alibiet at man er redd for noe, det blir en god unnskyldning for å slippe.
Det er nok ikke utenkelig at dette blir bevisst brukt eller misbrukt for å unngå å gjøre noe. Kreativiteten er omtrent uendelig i hva man kan finne på som unnskyldninger. Og det er jo så mye lettere å heller sutre og klage litt, enn å gjøre noe.
Fysiske skader
Av alle personskader i Norge utgjør idrettsskadene 17%. Vi regner med tallet er enda større om vi sier skader grunnet fysisk aktivitet, det skulle inkludere mer aktivitet enn det innen idretten.
Fotball står for 33% og håndball for 12% av alle idrettsskader. Man skal huske på at dette er de idrettene flest driver med, det er naturlig at mye da vil kunne skje. Det er ikke nødvendigvis pga. så mye større risiko, men mest pga. utbredelsen av disse ballidrettene. Skadene her skjer vel oftest når spillere smeller i hverandre.
Det er de fremre korsbåndene som er mest utsatt. Dette er alvorlige skader, som videre øker risikoen for at slitasjegikt kan komme mye tidligere enn normalt.
Generelt kan man vel si at aktiviteter som har veldig brå vendinger og vridninger er utsatt. Alpint og snowboard er her godt representert. Slike skader grunnet støt og strekk kalles akutte skader.
Aktiviteter som har veldig mange repetisjoner av samme bevegelse er utsatt for slitasje, spesielt om repetisjonen inkluderer brå landinger. Her utmerker løping seg med stor risiko. Vi betegner denne type skade som belastningsskader.
Vårt råd til deg som vil være fysisk aktiv er å være litt bevisst på hva du skal velge av aktivitet. Bevisst i forhold til hva du har gjort, bevisst i forhold til helsetilstand og bevisst i forhold til hvor du er i livsløpet. Det er veldig vanskelig å erkjenne at man ikke duger like godt når alderen begynner å tynge. Vi tåler mindre, men har jo så lyst å gjøre det man tidligere greide fint.
Bloggen fortsetter i morgen!