I dag kom ”bomben” om at de Kinesiske løperjentene fra begynnelsen av 1990, de som spiste skilpaddeblod og løp fortere enn noen hadde gjort og har gjort siden. Jeg var den gang Verdensrekordholder på 10 000 m og min rekord ble slått med ca. 45 sek av en ”ukjent” ung jente fra Kina. Jeg gikk vel ut den gang og var noe skeptisk til disse løpejentene fra Kina som løp så fort. De hadde vært brukbare juniorer, men etter bare 1 – 2 år var de uovervinnelige. Dette i seg selv syntes jeg den gang var usannsynlig bra resultater av en så ung ”ny” løper. Min erfaring fra utholdenhetsidretter som langrenn og langdistanseløping er at vi bruker mer enn 10 år med mye og hard trening før vi når de store høyder. Derfor syntes jeg den gang det var merkelig at disse unge Kineserne løp så fort.
Men som den gamle rekordholderen prøvde jeg å holde lav profil på min mistanke. Det jeg syntes var ekstra ille var da jeg så på VM i friidrett i 1993, hvor Sonja O´Sullivan den gang Verdens beste langdistanse løper, ble helt fraløpt under det mesterskapet hun skulle vinne flere gullmedaljer. Men nei da kom de skilpaddeblod spisende løpejentene fra Kina og slo henne ned i skoene. Ikke gøy.
Jeg har møtt Sonja mange ganger siden den gang og sist da var vi på en fest i IAAF sin regi i Barcelona, der bl. annet Wang en av de Kinesiske jentene ble hedret av IAAF og kom på Wall of fame lista. Da ble Sonja lettere forbannet og det forstår jeg. Nå har Seb Coe og det internasjonale friidrettsforbundet fått nok en sak og rydde opp i. Håper de går grundig til verks. Slik at friidretten kan få igjen sin troverdighet.