Snart kommer resultatene fra verdens første studie på sammenhengen mellom barn med hjernesvulst og mobilbruk. Norge er ett av fire land som har deltatt i denne undersøkelsen. Barn og unge kan være mer sårbare enn voksne når det gjelder mobilbruk. Ønske om mer kunnskap om mobilbruk og bivirkningene er stor blant folk flest. Vi ønsker å bidra til å få kontroll på den usikkerheten, sier Tone Eggen. Hun er forskningsassistent ved Kreftregisteret og har sammen med Lars Klæboe hatt ansvaret for Norges bidrag til Cefalostudien, som er en undersøkelse av årsaker til hjernesvulst blant barn og unge i Norden og Sveits. Forskning på denne sammenhengen har vært gjort i ca. 15 år, men hittil har det bare blitt gjort en undersøkelse på voksne. Da barn er en større og større gruppe blant mobilbrukerne, er det viktig å se virkningen på mobilbruk også blant barn.
Ukjente risikofaktorer: Det spesielle med hjernesvulst er at det er en av få kreftformer hvor det ikke finnes kjente risikofaktorer, bortsett fra røntgen. Dette fører til mange spekulasjoner, og én av dem er at radiobølgene fra mobiltelefoner kan være kreftfremkallende. Hittil er det ingen faglige funn som tyder på en slik sammenheng, sier Lars Klæboe, forsker ved Kreftregisteret. Det kan imidlertid vise seg at barn og unge skiller seg fra voksne, da de fortsatt er i utvikling og kan derfor være mer sårbare.
Analyseres i Sveits: Til sammen har flere hundre barn med hjernesvulst og kontrollpersoner deltatt i Cefalstudien. Vi vil nok ikke få noen fasit, men dette kan generere hypoteser og problemstillinger som kan følges opp i andre studier og eventuelt bekreftes eller avkreftes om det er noen sammenheng mellom mobilbruk og hjernesvulst. Dette er den første studien på temaet, derfor vil vi ikke kunne trekke noen konklusjoner, forklarer Klæboe. Han understreker også at latenstiden for kreft er lang, det vil si tiden det tar fra man blir utsatt for en risikofaktor og til man får symptomer. I denne studien vil nok latenstiden for de yngste aldersgruppene være for kort til at man vil kunne si noe om utvikling av hjernesvulst, men for de eldste aldersgruppene vil man kunne få en eksponeringstid på mer enn ti år. Uansett må vi se hvilke resultater vi får, og tolke dem deretter.
Utfordrende oppgave: Deltagerne i studien er mellom 7 og 19 år, og gjennom Kreftregisteret har forskerne plukket ut alle fra den aktuelle aldersgruppen som fikk diagnosen hjernesvulst fra 2004 til 2008. En kontrollgruppe med friske barn er også med i studien. Eggen, som er sosiolog, har reist rundt til familier i hele landet og intervjuet dem hjemme. Både foreldrene og barn har vært invitert til å delta, og de har fått spørsmål om blant annet mengden mobilbruk, mobilvaner og når de begynte å snakke regelmessig i mobiltelefon osv.
Sosiologen forteller at det har vært utfordrende å gjennomføre intervjuer med barna, spesielt dem som har eller har hatt kreft. Klæboe beskriver arbeidet Eggen har gjort som det vanskeligste av det vanskelige når det gjelder etiske utfordringer i forskning: Det handler om barn, mange av familiene er i et følelsesmessig kaos, og de vet ikke hva som kan være forklaringen på barnas sykdom. Situasjonen har vært veldig forskjellig fra familie til familie. Noen har mistet barnet sitt, noen har fått diagnosen relativt nylig, noen barn har blitt friske mens andre har fått varige mén. Jeg har måttet forberede meg grundig, blant annet gjennom telefonsamtaler med foreldrene, og vært opptatt av å skape tillitsbånd til barna under intervjuene, forklarer Eggen.
Allergier og infeksjoner: Eggen og Klæboe understreker at de i studien også har undersøkt andre mulige faktorer som kan ha betydning for utvikling av hjernesvulst, blant annet allergier og infeksjoner. Vi har spurt om alt fra forskjellige allergifremkallende stoffer, barnets kontakt med andre barn, barnets helsehistorikk, helseforhold i familien og annen bakgrunnsinformasjon. Det er viktig å tenke på alternative forklaringer på årsaken til utviklingen av hjernesvulst.