Foto: anitamoen.no
Foto: universitetsavisa.no
Musiker som spiller flygel : En musiker kan spille hele dagen, og blir ikke andpusten eller særlig svett. Årsaken er at musikeren bare aktiviserer noen få og svært lette muskler i hendene og armene, det meste av kroppen ellers er ikke særlig aktiv. De musklene som brukes svært aktivt veier totalt bare noen får hundre gram. Det er da lett å forstå at pumpesystemet ikke har noen problemer med å sørge for nok oksygenforsyning. De musklene som jobber aktivt ”svømmer” faktisk i all den oksygen de kan tenke seg. Begrensningene i dette tilfelle blir da hvor mye oksygen disse få musklene greier å forbrenne. Å spille flygel gir derfor heller dårlig trening av hjerte/lunger eller sentralsystemet, men det gir god trening av noen få muskler i det perifere systemet.
Tennisspiller : En tennisspiller bruker store deler av kroppen, men aktiviteten har en begrenset frekvens, og den er stadig avbrutt av pauser. Tennisspilleren har derfor sjelden problemer med hyperventilering og store smerter pga. anstrengelser. Sentralsystemet blir derfor belastet ganske hardt innimellom, for deretter å få en pause. Det perifere systemet, musklene greier derfor stort sett å få den mengde oksygen som til enhver tid trengs, om nødvendig, trår anaerobe systemer til når det trengs. Da verken sentralsystemet eller det perifere systemet utsettes for de helt store utfordringene, trenger ikke en tennis spiller ha kjempekondisjon.
Langrennsløper: Vi er nå innom en aktivitet som aktiverer stort sett hele kroppen, og med belastninger som stort sett varer kontinuerlig fra 15 minutter til over 2 timer. Vi snakker altså ikke lenger om noen få hundre gram aktive muskler, men om en stor del av hele kroppstyngden, for menn består kroppen av 40-45% muskler, for kvinner 35-40% muskler. Av dette finnes over halvparten av musklene i beina. For en mann på 75 kilo skriker i dette tilfelle ca. 30 kg muskler etter oksygen.
Det går greit å tilfredsstille oksygenbehovet ved liten til normal belastning, men man vil fort oppdage at man får problemer om man tar litt for mye i. Det viser seg at det ”systemet” som får problemer i dette tilfellet er ”sentralsystemet” eller hjertets pumpekapasitet. Hjertet er faktisk i de fleste tilfeller ved utholdenhetsøvelser den store flaskehalsen som begrenser prestasjonene mest.
Langrennstrening gir veldig god trening for hjerte/lunger eller sentralsystemet, samtidig gir det også god trening for musklene eller det perifere systemet, men stort sett har de fleste musklene for lite oksygen ved høy belastning. Man snakker ikke lenger om muskler som kan svømme i oksygen.
Når vi trener, gjelder det å skille mellom treningsstimulering som er bra for sentralsystemet og treningsstimulering som er bra for det perifere systemet.
Dette kommer i neste blogg!!