Nå kan du melde deg på et motbakkeløp med truger

10. mars 2012 arrangerer Bergen Base Camp “Voss Vinterløp – på truger”, det første og eneste motbakkeløpet av sitt slag i Norge. Dette er et utmerket arrangement for dere som har trenings lysten på plass også på vinterstid og som har lyst å prøve noe helt nytt. Løpet passer for alle og man trenger ingen erfaring med truging eller bruk av truger fra før. Truging er en lavterskel aktivitet som er forbundet med få belastningsskader, god trening, frisk luft og mye moro.

Innledning

Truger har ikke noe særlig lange tradisjoner i Norge. Heldigvis begynner interessen gradvis å vokse. I mellomeuropa har de oppdaget trugene. Det er Canada og USA som har ført ann i bruken og utviklingen av de moderne trugene. Det er forresten en myte dette at nordmenn er født med ski på beina. De fleste man møter på klassiske langrennski ute i marka kan ikke gå på ski slik moderne glassfiberski krever. De har ingen vektoverføring, begge skiene er i bakken hele tiden. Det er også en myte at vi går mye på ski. 15% av befolkningen mellom 16 og 79 år går på ski i løpet av vinteren. Ca. 3-5% av befolkningen trener regelmessig på ski.

Det er faktisk et lite prosjekt å lære riktig klassisk langrennsteknikk, vi har hatt slike kurs i mange år. Det er her trugene er så fantastiske. Man trenger ikke lære å gå på truger. Kan man gå så kan man truge. Om det er noe å lære så er det å bruke stavene riktig, om man velger å bruke staver. Man kan altså fint truge uten staver. Man kan også løpe med truger, da brukes normalt ikke staver.

En gjeng klar for trugetrening ved Midtstuen

Hva er trugegang?

Trugegang er ganske enkelt gang med truger på beina, det er ikke mer å si om det.

Hvordan ser så en moderne truge ut?

De fleste tenker på de gamle bambustrugene med taufletting når vi nevner ordet truger. I dag er trugene bygd opp helt annerledes, nå brukes det moderne design og høyteknologisk materialteknologi.  Grovt sett består ei moderne truge av 2 hovedkomponenter:

Her ser du en moderne 4 WD truge med ramme, plastduk, stegjern, binding med stegjern eller klør og hælløftet er bøylen lengst til høyre.

• Ramma som kan være i helstøpt plast eller ei metallramme med plastduk festet rundt ramma. På denne ramma sitter det på undersiden stegjern eller klør som sørger for friksjonen eller feste i snøen. Her skiller man mellom truger med kraftige og mange stegjern og truger med mindre og færre stegjern eller klør. Den første typen blir betegnet som en “firehjulstrekker” eller “4WD” og den andre som “tohjulstrekkeren” eller “2 WD”.
• Bindingen er festepunktet mellom truge og sko. Man kan normalt bruke vanlige sko (joggesko, fjellsko osv.) i gode bindinger. Gode bindinger har remmer man kan hurtigkoble med et par knepp, litt stamming – og man sitter fast som støpt til truga. Bindingene er henglset, slik at foten kan bevege seg mer eller mindre normalt. I bunnen av bindingen sitter det også stergjern eller klør. Hengslingen til bindingen kan være enten passiv eller aktiv. En passiv hengsle retunerer ikke truga tilbake av seg selv, mens en aktiv hengsle har ei “fjær” som retunerer truga raskt  tilbake av seg selv. Løpetruger har oftest aktiv hengsling pga. den høye frekvensen i løp, og truga er tidligere klar for neste steg. Ei aktiv truge har en tendens til å slenge mer snø i lufta. Er man veldig aktiv kan man lett se ut som en snøfreser.

Her er en skoleklasse i full fart med truger, – med og uten staver.

Vi vet alle at vi faller gjennom om vi prøver å gå i løs snø. Vekta vår utøver et trykk  i forhold til skoarealet vårt (trykk=kraft/vekt delt på areal). Hele formålet med ei truge er å minke dette trykket, og det gjøres enkelt ved å øke “skoarealet”. Har vi riktig trykk så flyter truga mer eller mindre oppå snøen. Vi vet også at snøen kan ha mange konsistenser fra løs og lett til “betong”.  Dette gir litt forklaringen på at det fins mange størrelser på truger. Størrelsen oppgis i tommer, sikkert pga. designen ofte kommer fra USA. Størrelsene varierer fra 20 tommers barnetruger til 36 tommers jakttruger. Noen truger er utstyrt med et hælløft. Dette er ofte en bøyle man kan slå opp eller legge ned. Ved vanlig trugegang ligger hælløftet nede. Det kommer til nytte i motbakker, da kan det være fint å få det opp. Foten får en mye mer behagelig vinkel, den er mer eller mindre vannrett i motbakkene. Dette gir en mye mer behagelig gange, og achillesen får et mye mindre strekk eller belastning. Truga blir nesten som ei bevegelig trapp med horisontale trinn.

Typebetegnelser:

• Dame
• Herre
• Barn
• Topptur
• Allround
• Dagstur
• Trening
• Arbeid
• Jakt

Her ser vi Ingrid i fint driv på truger og med staver

Hvorfor skal vi så gå eller trene med truger?

Vi har såvidt nevnt det, det er veldig lett eller ingenting å lære. De fleste kan jo gå, og da kan du også truge. Du er uavhengig av spor og løype, smøring, glid osv. Det vil si at du får utnyttet tiden godt uten alt dikkedariet man må ty til for mange andre aktiviteter. Trugegang kan gi et veldig varierende energiforbruk eller kall det gjerne treningseffekt. Fra rolig og behersket til full fres. Her får du ingenting gratis, du må bruke kroppen hele tiden. På en skitur eller sykkeltur er du gratispassasjer i store deler av turen eller treningen, du glir eller ruller uten noe særlig energibidrag. Om du også bruker staver får du stimulert overkroppen i tillegg til beina, og vi har en helkropps-aktivitet. Man trenger ikke lenger gå som en cowboy når man truger, gå hjulbeint eller med beina ut. Moderne truger er ikke så brede, de tar heller ut arealet på lengde. Man kan derfor gå mer eller mindre normalt.

Vekta på tugene varierer, men det brukes stort sett lettmetaller for å gjøre de lettest mulig. Et par barnetruger veier ca. en kilo og de største 36 tommerne veier nesten 3 kilo paret. Med denne vekta ytterst på foten får man en veldig god treningseffekt på hofteleddsbøyerne, musklene som løfter låret. Løpere har stor nytte av å være sterke i hofteleddsbøyerne. Effekten er god pga. trugevekta vil utgjøre en momentbelastning på beina. Det sitter en “vekt”, truga ytterst på en arm, foten. Et moment husker du er vekt ganger med arm.  Hvorfor er dette så effektivt.  Jo, si du løfter opp en gjenstand, du løfter rett opp. Dette blir ikke så tungt, fordi du ikke har noen “arm”. Løft så opp samme gjenstand, men nå på strak arm. Du gjør nå et momentløft, og det blir plutselig mye tyngre. Et trugesteg er et momentløft, – og med litt snø på truga får du enda mer treningseffekt.

Her ser man tydelig bindingens og fotens bevegelighet i truga.

Treningseffekten kan være veldig høy når man truger. Effekten er avhengig av veldig mange faktorer som varierer hele tiden. Fra relativt lett bruk til hard aktivietet varierer enegiforbruket mye. Energiforbruket er selvfølgelig avhengig av personens vekt. Tall som er oppgitt er fra 400 kcal/h lett bruk, -  til 1000 kcal/h ved hard bruk, dette er uten staver.

Rekreasjonsdimensjonen skal man ikke glemme i forbindelse med fysisk aktivitet eller trening. Truging foregår utendørs, borte fra veier og stier om du ønsker det. Vi bruker truger  hele vinteren, og er uavhengig av lysløypene takket være de nye moderne hodelyktene. Man kan gå hvor man vil selv om det er bekende mørkt. Magisk, trollsk og spennende blir det når du treffer på elgen i øvre Skådalen.