Skader/Forstyrrelser

Trening og menstruasjon/graviditet.

Det begynner å bli en gammel myte at jenter skal være fysisk passive under mensen. Du kan med stor trygghet holde på som vanlig. (Er du virkelig plaget regner vi med at du får dette undersøkt av lege) Det viser seg faktisk at fysisk aktivitet hjelper de som bl.a. er plaget av kramper under mensen. Fysisk aktivitet/trening stimulere produksjonen av noen hormoner som kalles for endorfiner, disse virker smertedempende og gir en følelse av bedre velvære, en slags “high” følelse.

Hard trening slik Ingrid har drevet i mange år, kan for noen gi uregelmessig og også total uteblivelse av mensen over lange perioder. Undersøkelser gjort bl.a. i Oslo Maraton viser at overraskende mange jenter har uregelmessig eller manglende mens, men dette er ikke et representativt utvalg jenter som driver trim og trening slik vi her anbefaler.

Vi kan trygt anbefale dere å drive aktiv fysisk aktivitet, uten at det skulle gi mensforstyrrelser. Erfaringsmessig vil månedsperiodene også stabiliserer seg enda mer etter en barnefødsel.

Trening under svangerskap er ikke skadelig så lenge en lytter til kroppens signaler, men en skal heller ikke starte med trening en ikke har drevet med før. Treningsbelastningen bør ikke være over en puls på 160 (slag pr. min), for å være på den helt sikre siden. Det er også lurt å rådføre seg med lege før en starter med trening i svangerskapet.

Under svangerskapet er det enda viktigere at treninga er lystbetont, da dette skal være en positiv opplevelse både for mor og “barn”. Det eneste man skal være litt forsiktig med under en graviditet er å bli overopphetet, det kan øke risikoen både for mor og barn. Aktiviteter som gir minst mulig risting og bevegelse av kroppen er mer behagelig, særlig i de siste måneden av svangerskapet. (gang bedre enn løping, langrenn og sykling er også mer behagelig enn å løpe, men her er det greit å tenke på sikkerheten også mht. fall og velt)

Fysisk aktivitet og amming bør heller ikke være noe problem. Med min minstemann holdt jeg faktisk på i hele 2 år. Jeg beveget meg vel 8.000 km i året, og hadde aldri problemer med for lite melk. Amming vil alltid være en subjektiv ting som varierer fra jente til jente, så dette finner du selv ut av. Selv de som normalt ikke er for store oventil vil føle seg som “Dolly Parton” under ammeperioden, slik at en ekstra god og stram BH støtte er en fordel.

Trening og fysiske skader

Når du begynner med en fysisk aktivitet er det viktig at du ikke starter for brått.  Tar iveren overhånd, kan en lett få skader som stopper hele aktiviteten, derfor anbefales ikke mer enn 2-3 ganger i uka i starten. Det er lurt å ha en jevn økning i aktiviteten både når det gjelder antall økter og intensiteten på aktiviteten/treningen.  Du skal spesielt være forsiktig med alt som har med løping å gjøre. Løping er belastende pga. den bråstoppen beina før når de lander for et nytt steg.  Det er mindre belastende å løpe på mykt underlag, og gode sko vil også hjelpe og redusere belastningen.  Vær spesielt forsiktig med løping på asfalt, spesielt tidlig i en treningsperiode. Selv gode sko hjelper ikke alltid, blir såleoppbyggingen på skoen for stor kan skoen bli mer ustabil med fare for overtråkk.

Du kan gjerne variere aktiviteten f.eks. gang, løp, sykling, langrenn, svømming mm., dette minsker mulighetene for ensidige belastninger og skader, belastningene blir heller fordelt på forskjellige muskelgrupper. Riktig utstyr til aktiviteten er også skadeforebyggende, likeså riktig kosthold , dvs. variert kost med mye frukt og grønnsaker.

Drikk mye vann etter all fysisk aktivitet, vann er det klart beste, billigste og mest forfriskende leskedrikk. For vanlig mosjon og sunn fysisk aktivitet, trenger man absolutt ikke de søte og dyre sportsdrikkene.

Den uten tvil beste skadeforebyggende faktor er deg selv og hva du til enhver tid gjør når du føler smerte og ubehag. Kjenner du ubehag som skiller seg fra vanlig stivhet og stølhet, vil det være best å stoppe, for så å være avventende med belastninger. Generelt kan man si at enhver aktivitet påfører oss en viss risiko, men passivitet er trolig mye mer risikofylt for helsen din enn noen gnagsår, muskelstrekk o.l. vil bli.

De vanligste skadene som oppstår for personer som trener utholdenhet tilhører gruppen slitasje/belastningsskader. Disse gir seg ofte utslag i betennelser.

• Achilles
• Langdistansekne
• Menisk

Vi har noe erfaring med achilles og menisk.

Achilles:

For det første er det viktig å forebygge achillesskader. Gode varme sokker, helst et ytre lag med ullstømper om vinteren. Achillesområdet har mye kroppsvev med liten blodsirkulasjon, her er bl.a mye bruskvev. Achillesproblemer oppstår ofte som en kronisk betennelse, og den har virkelig problemer å ordne seg selv. Selv om du tar det med ro og belaster lite, så har den en tendens å forbli kronisk. Vi har veldig god erfaring med behandling av achilles ved hjelp av akupunktur med TNS. TNS vil si at det settes små elektriske pulser på nålene, og dette gjør akupunkturen mye mer effektiv. I tillegg har det blitt  brukt “akupressure”. Det vil si at det trykkes med fingre/hånd på de ømme punktene som ofte sitter oppe i leggen. Ved å holde trykket her vil smerten etterhvert forsvinne. I tillegg til dette ble det brukt kopping. Dette er glasskopper som settes på leggen ved hjelp av vakum. Koppen suges da til huden, og koppen beveges opp og ned på leggen. Arve har hatt achilles problemer våren 2011. Han ble behandlet av akupunktør/homeopat Anja Selte, og etter en behandling var han mer eller mindre i orden. Med 2 etterfølgende behandlinger var han helt skadefri. Anja kan nås på tlf. 93405202.

Menisk:

Meniskskade blir mest nøyaktig bekreftet med en MR undersøkelse. Det vil si at man oftest må en tur innom fastlegen, og er fastlegen i tvil blir ofte en MR konsultasjon bestilt. Har man en mensikskade er vel operasjon det eneste alternativet. Man fjerner ikke meniskene lengre slik det var vanlig for noen år tilbake. I dag brukes kikkhullteknikken, 3 små hull i kneet, og legen går inn og sliper til den skadde meniskplata med avansert kikkhullsverktøy. Dette gjøres under full narkose, men du er klar for hjemreise bare noen timer etter inngrepet.

Den som sitter stille lever virkelig farlig!

Lev godt med litt fysisk aktivitet!

Trening og psykiske skader

Det er dessverre ikke alltid fysisk aktivitet og trening ender opp med god helsegevinst og velvære for utøveren. Vi kommer nok ikke utenom de som ikke takler denne type aktivitet. Vi kommer innom spiseforstyrrelser seinere. En nyere undersøkelse blant kvinnelige studenter viser at 5,6% er treningsavhengige. Denne treningsavhengigheten ble i undersøkelsen definert som tvangspreget behov for intens fysisk aktivitet.

De som lider av dette prioriterer trening framfor sosiale aktiviteter, de mister kontrollen over treningen, slik at det er treningen som styrer dem og livet deres. Mange sliter med selvbildet og har angst, og det ender opp med at de trener seg til depresjoner.

Einar Kjelsås, cand. polit. ved NTNU som har gjort undersøkelsen påpeker at det ofte er en klar sammenheng mellom treningsavhengighet, spiseforstyrrelser/psykiske lidelser og personlighetstrekk. Treningsavhengighet trigger spiseforstyrrelsen som begge er psykiske lidelser.

Disse beskrivelsene kjenner vi dessverre så alt for godt igjen fra vår tid i idretten, vi er redd utbredelsen av dette er mye mer utbredt enn man tror og er klar over. Noen av de vanskelige “bivirkningene” fra disse lidelsene er at de som rammes blir utrolig manipulative, de prøver både å lure seg selv og alle omgivelsene, det gjelder å skjule problemene på død og liv.

I tillegg kan det se ut som om disse lidelsene på en måte er “smittsomme”, spesielt i tette jentemiljøer/prosjekter. Det er all grunn til å ta dette problemet på alvor, den idrettsledelsen vi har opplevd var stort sett inkompetente på dette feltet. Einar Kjelsås sier tvangsavhengig trening bør tas like alvorlig som spiseforstyrreleser.

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser er et trist kapittel å skrive om, men det kan være greit å vite litt om problemet. I dag regner vi med at ca. 120.000 nordmenn lider av en eller annen spiseforstyrrelse, de fleste av disse, ca 90% er jenter. Årsakene til forstyrrelsene er kompliserte og sammensatte, man har vel ikke helt noe svar på hvorfor dette har blitt nærmest en epidemi i den vestlige verden.

I toppidretten er det dokumentert at dette er et problem, i den idrettsverden vi kjenner oppleves faktisk problemet mer som regelen enn unntaket, spesielt innen kvinnelige utholdenhetsidretter og estetiske idretter. I idretten, som ellers i samfunnet er nemlig disse lidelsene mer skjult enn andre sykdommer, og diagnosen spiseforstyrrelse arter seg med bl.a. å lure, manipulere både seg selv og omgivelsene for å skjule sykdommen.

Mye av hovedproblematikken er at de som er rammet, så absolutt ikke vil vedkjenne at de har noe problemer. Det er derfor vanskelig, følsomt og personlig belastende for pårørende, venner og bekjente å gripe inn for å hjelpe. Diagnosen er ikke lett å stille, det kan være vanskelig og umulig å få innsyn i hvordan den rammede lever, slik at en har alltid en stor grad av usikkerhet om man skal ta seg bryet og belastningen med å konfrontere en mistanke om spiseforstyrrelse.

Spiseforstyrrelser generelt er en nervøs konflikt som står mellom mat og kropp. Den som blir rammet mister kontrollen over maten. Typiske trekk for dem som rammes er høy intelligens, pliktoppfyllende, stiller store krav til seg selv, ofte prestasjonsangst, jenter har ofte en sterk, dominerende far.

Alle disse kravene kombinert med sykdommen fører til lav selvtillit, depresjoner, sårbarhet og usikkerhet i forhold til egenverd (selvfølelse) Andre typiske mønstre er stor ansvarsfølelse for omgivelsene, der det brukes masse energi for å tilfredsstille disse. Spiseforstyrrelser generelt starter oftest i forbindelse med en slankekur, en kur som utvikler seg og gradvis kommer ut av kontroll.

Spiseforstyrrelser deles inn i flere typer:

Anorexia

Anorexia rammer heldigvis forholdsvis få. Sykdommen starter ofte i forbindelse med en slankekur som utarter seg og kommer ut av kontroll. Sykdommen fører til en sykelig spisevegring. Anorexia er derfor ikke lett å skjule for den som har hatt problemet en stund. Et typisk trekk ved anoreksi er også en unormal trang til å trene. Trening brenner kalorier, og det blir en besettelse å få brent av så mange kalorier man kan til enhver tid.

Trening er også et slags alibi for denne kaloribrenningen, og dette kan være litt av årsaken til at idretten er ekstra utsatt for å tiltrekkes spiseforstyrrede. Anorexia er ikke forårsaket av noen direkte fysisk årsak, så vidt man vet, det er mer en psykisk lidelse. Anorexia fører ofte til uteblivelse av mensen og redusert motstand mot infeksjoner (svekket immunforsvar) Anorexia er en meget alvorlig lidelse, man regner med at mellom 5 og 18% dør av lidelsen.

Fettfobi

Dette er en ny diagnose som stammer fra USA. De som kommer under denne diagnosen får et sykelig forhold til fett. De får helt panikk bare ved tanken på å spise fett, slik at de må ha full oversikt over hva de stapper i seg. Dette fører til en ekstrem fiksering på hva de spiser.

Bulimi

Bulimi rammer langt flere enn anoreksi. Sykdommen betegnes også for oksehunger, den som rammes spiser som en okse. Etter de store, abnorme matmengdene som er satt til livs, sørger man for å få opp maten igjen (kaster opp, avførings tabletter ol.) for å få god samvittighet igjen. Skyldfølelse og dårlig samvittighet er dominerende trekk ved denne lidelsen. Bulimi kan være veldig vanskelig å oppdage, da de fleste greier å holde en normal kroppsvekt forholdsvis stabilt over tid. Trening i heller unormale mengder er også et typisk trekk hos en bulemiker.

Tvangsspising

Denne lidelsen ligner mye på bulimi, men her er det ikke så vanlig kaste opp maten igjen. Det er derfor ikke så lett holde normal vekt, de som lider av tvangsspising er derfor mer overvektige. Grensen mellom det å spise for mye og sykelig spising kan være vanskelig å skille. Tvangsspising handler om spiseorgier og spising helt ute av kontroll.

Ortorexsi

Ortorexsi blir også regnet som en ganske ny form for spiseforstyrrelse. Her er det ikke mengde mat man bryr seg mest om, men kvaliteten på maten og type mat. Spiseforstyrrelser generelt dreier seg mye rundt det å ha kontroll, her blir det en ekstrem fokus på å kontrollere hva man har i seg. Den som lider av denne sykdommen får fikse ideer om hvilken mat som er bra og hvilken mant som mer eller mindre betraktes som giftig. Det som en gang var en ide om sunn kost blir nå til en orgie av matekstremisme. Dette kan lett føre til en ensidig kost med feilernæring som resultat.

Generelle kjennetegn på mulige spiseforstyrrelser:

• Unormal lav kroppsvekt, tynn som en “spiker”, utseende kan ligne mye på krigsfanger fra konsentrasjonsleirer (anorexia)
• “Stikkende” øyne
• Jenter kan få mye hår/dun i ansiktet
• Dårlige, brune tenner på unge folk, kan ofte skyldes all den streke syren i munnen ved mye oppkast (bulimi)
• En unormal fokus og mye snakk om mat
• Unormalt behov for å gå på do, vær på vakt på de som er på do 3-4 ganger bare under et måltid
• Et enormt behov for fysisk trening/energibrenning
• En generell adferd som er dominert av faste ritualer som ikke kan variere med en “millimeter”, alt må gjøre på en spesiell måte, metode osv.

Du kan skaffe deg mer informasjon hos Rådgivning Om Spiseforstyrrelser eller hos Interessgruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser.