Måten vi går på kan vise om vi er trist og lei eller i godt humør. Ser du for eksempel en person som kommer subbende og fremoverbøyde forstår man raskt at denne personen ikke er i topp humør, eller har det godt med seg selv. Men kommer en person med spretten kjapp gange forteller det raskt at denne personen er glad og ser lyst på livet. Humøret vårt kan påvirke måten vi beveger oss på. Men effekten kan også brukes omvendt. Forandrer vi måten vi går på, kan det forandre humøret i en helt annen retning.
Negative tanker: Svenske forskere har vist at dans kan få deprimerte til å føle seg bedre. Mange tidligere studier har også kommet frem til at fysisk aktivitet i alle former har effekt på humøret, og kan ha en fantastisk god virkning på depresjon eller andre psykiske lidelser.
I en tyske studien deltok 39 personer som fikk se en liste over negative og positive ord mens de ble bedt om å gå på et tredemølle på ulike måter. Noen fikk beskjed om å bevege seg med skuldrene foroverbøyd og med lite aktive armbevegelser, mens andre gikk i en opplagt stil med svingende armer og hevet hode.
Deltakerne fikk ikke vite hva som var formålet med forsøket. Etter å ha gått av tredemøllen, fikk deltakerne beskjed om å gjengi de ordene de hadde blitt vist før forsøket. Undersøkelsen viste at gangen ikke bare påvirket humøret, men også hukommelsen. De deltakerne som fikk beskjed om å gå med en gledesfylt gange, husket flere positive ord enn negative. De deprimerte bevegelsene gjorde at deltakerne husket flere negative ord enn positive. Men andelen negative ord var omtrent like stor som antall positive ord.
Ikke overraskende funn: Martin Aker, stipendiat ved Psykologisk Institutt ved Universitet i Oslo, mener at resultatet i undersøkelsen ikke var overraskende. Han påpeker at der er kjent fra tidligere studier at hva man gjør med ansiktsmuskulatur og kroppsholdning, kan påvirke hvordan man oppfatter følelsesmessig ladet informasjon.
Men han var overrasket over at effekten det har på hukommelsen for negative ord . Hvor mange positive ord man husket var lite påvirket av hvordan man gikk, mens man husket færre negative ord dess mer positivt man gikk.
Innebygd forsvarsmekanisme: I studier av oppmerksomhet har man funnet at personer som er i et normalt humør, de som ikke er deprimert, har en tendens til å rette oppmerksomheten mer mot positive, enn mot negative stimuli, forteller Aker. Det vil si at når man er i et normalt humør, behandler man ikke alltid positiv og negativ informasjon likt, men vektlegger positiv informasjon mer.
Men når man blir deprimert, husker man mer av den negative informasjonen. Det kan se ut som man i utgangspunktet har en slags innebygget forsvarsmekanisme mot negative påvirkninger, forklarer han.
En mulig behandling av deprimerte: Martin Aker vet ikke om dette resultatet isolert sett kan brukes. Studien er gjort på ikke-deprimerte studenter, dermed er det uvisst hvordan dette vil virke på personer som er nedstemt eller deprimert. Martin Aker antar at disse forskerne gjerne vil gå videre for å prøve ut nettopp det.
Hvis de da finner at gangstil kan påvirke deprimerte personer, og for eksempel få dem til å gruble mindre på negative tanker, så kan det bli nyttig. At man etter hvert får større kunnskap om hvordan kroppsholdning og bevegelse påvirker tanker og følelser, kan det godt tenkes at det kan brukes som del av behandlingen av deprimerte, avslutter Aker.
Kilde: Forskning.no